Sametinget krever strakstiltak mot Tana-gjedda: – Alvorlig trussel mot laksens overlevelse

– Den lokale urfolkskunnskapen har i all tid pekt på gjedda og andre predatorer som en alvorlig trussel mot laksens overlevelse. Dessverre ser vi at myndighetene gang på gang overser denne kunnskapen, uttaler Jon-Christer Mudenia, som har ansvar for fiskeri og Tanavassdraget i Sametingsrådet.

Nylig kom en fersk rapport fra NINA og NMBU, der forskerne har undersøkt 2.000 gjedder i Tanaelva – som går gjennom Karasjok og Tana kommuner i Finnmark. Elven var tidligere verdens viktigste for fiske etter atlantisk laks.

Ifølge forskerne tar gjedda svære jafs av laksebestanden i det nå kriserammede vassdraget, som har vært stengt for fiske siden 2021: De har beregnet at Tana-gjedda tar minst en kvart million laksesmolt i året.

Mener myndighetene lukker øynene
– For oss som lever ved og av elva, er ikke dette nyheter. Den lokale urfolkskunnskapen har i all tid pekt på gjedda og andre predatorer som en alvorlig trussel mot laksens overlevelse, skriver sametingsråd Jon-Christer Mudenia i en kommentar til iLaks.

Les også: NINA om Tanaelva: Gjedda sluker minst en kvart million laksesmolt i året

– Dessverre ser vi at myndighetene gang på gang overser denne kunnskapen, fortsetter Mudenia.

Feilslått fiskenekt-tiltak
Ifølge Mudenia velger myndighetene den «enkleste løsningen»:

– Nemlig å stenge fisket for menneskene, fremfor å sette inn aktive tiltak mot de faktiske truslene i elva. Når laksen er på sitt mest sårbare, øker gjeddas predasjonstrykk. Å tro at laksen kan reddes uten å redusere gjeddebestanden stiller vi oss tvilende til.

Ifølge Mudenia krever Sametinget strakstiltak mot gjeddesituasjonen i Tana.

– Myndighetene må legge til rette for aktivt fiske etter gjedde i Tana med finmaskede garn, og fiskerne må belønnes godt for uttak av gjedde, avslutter han.

Les også: Markant økning i antallet atlantisk laks som har svømt opp Tanaelva