Fiskeriministeren: – I en slik situasjon vil for eksempel en luseavgift eller lusekvote kunne avvikles

– Vi har i dag et godt kunnskapsgrunnlag når det gjelder miljøpåvirkning fra havbruk, spesielt knyttet til påvirkning fra lakselus, men jeg er opptatt av at det stadig må utvikles, uttaler Marianne Sivertsen Næss (Ap).

Uttalelsen til fiskeri- og havministeren kommer som en del av et skriftlig svar til Bård Ludvig Thorheim (H), som har stilt Næss følgende spørsmål:

– Hvordan følger regjeringen i praksis opp Stortingets anmodningsvedtak om å utvikle et helhetlig kunnskapsgrunnlag for havbrukets miljøpåvirkning, herunder næringens faktiske og relative påvirkning på den norske villaksbestanden, og på hvilken måte har regjeringen sørget for involvering av et bredt sammensatt utvalg av forskere og fagfolk?

Viktig for villaksen – og tilliten
Thorheim viser til det brede forliket i forbindelse med behandlingen av Havbruksmeldingen. Stortinget har vedtatt at utvikling av et helhetlig kunnskapsgrunnlag for havbrukets miljøpåvirkning skal gjøres av et bredere utvalg av forskere og fagfolk, enn det som har vært tilfellet hittil.

– Når rammevilkårene for landets nest største eksportnæring, og en av de viktigste distriktsnæringene vi har, ikke minst for kysten, i praksis skal bygge på effekten av én miljøfaktor – lakselus – må både kunnskapsgrunnlaget og målemetoder baseres på all tilgjengelig kunnskap for å redusere usikkerhet og faglig uenighet, skriver Thorheim.

– Det er spesielt viktig for villaksen. Det er observert en nedgang i villakspopulasjonene, og for å treffe målrettede og gode tiltak er det viktig at det beste kunnskapsgrunnlaget blir lagt til grunn. Det er også viktig for tilliten til fiskeri-, hav- og miljøforvaltning.

Les også: Havforskere om villaks-kollapsen: – Noe må ha skjedd i havet

Ti år med trafikklys
Fiskeriministeren svarer at hun først og fremst ser et behov for tydeligere kommunikasjon, rundt hvordan dagens kunnskapsgrunnlag knyttet til lakseluspåvirkning på villaks blir til.

– Mye tyder på at dagens ordning for innhenting og vurdering av kunnskap om lusepåvirkning ikke er godt nok kjent. Dette ble også påpekt i evalueringen av trafikklyssystemet, og det arbeides i forvaltningen med å øke kunnskapen rundt dette, skriver Næss.

Næss understreker at all tilgjengelig kunnskap skal legges til grunn for ekspertenes vurderinger av lakseluspåvirkning på villaks i trafikklyssystemet.

– Dette er tydelig i mandatet til Ekspertgruppen og Styringsgruppen. Ekspertgruppen er satt sammen så bredt som mulig av personer med kompetanse på feltet, skriver hun.

Ifølge Næss er «all tilgjengelig kunnskap» blant annet publiserte fagfellevurderte artikler, vitenskapelige avhandlinger, overvåkningsdata, offentlig tilgjengelige rapporter og ervervet kunnskap blant medlemmene i Ekspertgruppen.

Vitenskapelig uenighet
Ulike parter tilknyttet laksenæringen er rykende uenige om kunnskapsgrunnlaget og metodene bak trafikklysmodellen.

Blant kritikerne finner man Even Søfteland i PO3/4 Kunnskapsinkubator, og forskerne Martin Jaffa og Jens Christian Holst. Sistnevnte kritiserer sin egen oppfinnelse, da han utviklet trålemetoden som ligger til grunn for trafikklysmodellen.

Les også: – Det må føles ekstra bittert når nedtrekket er basert på tall som høyst sannsynlig ikke har rot i virkeligheten

–  Vitenskapelig uenighet ligger i forskningens natur. Å fremme og synliggjøre vitenskapelig uenighet er positivt for forskningens utvikling, og det bidrar til å forbedre kunnskapsgrunnlaget, skriver Næss.

Hun viser til at all informasjon og relevante rapporter legges ut på trafikklyssystemets nettside. I tillegg arrangeres årlige, åpne dialogmøter, og hun mener det legges til rette for diskusjon rundt reguleringen av havbrukets miljøpåvirkning.

Ekspertenes usikkerhet
– Jeg ser at flere etterlyser at Ekspertgruppen synliggjør usikkerheten i vurderingene. Dette er imidlertid noe de allerede gjør i svært detaljert grad. Dette understreker behovet for å synliggjøre det arbeidet og de vurderingene som faktisk gjøres, fortsetter fiskeriministeren i sitt svar til Thorheim.

Samtidig er ekspertene tilstrekkelig sikre på sine vurderinger til å kunne komme med forsvarlige konklusjoner, mener hun.

– Vi har i dag et godt kunnskapsgrunnlag når det gjelder miljøpåvirkning fra havbruk, spesielt knyttet til påvirkning fra lakselus, men jeg er opptatt av at det stadig må utvikles, skriver Næss.

Hun mener at viktigheten av å utvikle unnskapsgrunnlaget reflekteres både i tildelingsbrevene til Havforskingsinstituttet og Veterinærinstituttet, og i de «betydelige midlene som bevilges til forsking på feltet.»

– Det at kunnskapsgrunnlaget kan forbedres, betyr imidlertid ikke at vi ikke har tilstrekkelig kunnskap til å kunne drive og regulere havbruk i Norge, skriver Næss.

Les også: Norske Lakseelver: – At trafikklyssystemet ikke virker, ga en a-ha opplevelse

Vurderer ulike løsninger
Regjeringen er i gang med å vurdere hvordan de best skal følge opp anmodningsvedtaket om et helhetlig kunnskapsgrunnlag om havbrukets miljøpåvirkning.

– I den forbindelse vil vi vurdere en rekke ulike løsninger, skriver Næss.

I Havbruksmeldingen har regjeringen blant annet foreslått å skrote trafikklysmodellen, til fordel for et nytt system basert på lusekvoter. I stedet for å regulere mengden fisk hos oppdrettsselskapene, vil de sette et tak på hvor mye lakseluslarver et område kan tåle. Regjeringen har også foreslått å innføre en avgift på tapt fisk og utslipp av lakseluslarver. Alt dette skal utredes.

– En betydelig styrke ved virkemidlene regjeringen har foreslått i Havbruksmeldingen, er at de tåler at kunnskapsgrunnlaget utvikles. For eksempel er en av fordelene med å skille mellom tillatelser til akvakultur og lusepåvirkningen at dersom vi løser luseproblemet, trenger vi ikke å gjøre om på tillatelsessystemet. I en slik situasjon vil for eksempel en luseavgift eller lusekvote kunne avvikles, avslutter Næss.

Les også: SalMars strategidirektør om lusekvoter: – «Big no»