«Skatteakrobatikk»: – For de to kvartalene var prisen 6,4 kroner lavere for interne salg

Finansdepartementet forsvarer Jens Stoltenbergs (Ap) uttalelse om at grunnrenteskattepliktige lakseoppdrettere i stor grad priser interne salg lavere, enn salg til uavhengige kjøpere.

Uttalelsen var en del av et skriftlig svar til Marthe Hammer (Sv). Hun lurte på hva finansministeren har tenkt å gjøre med det hun kaller en storstilt «skatteakrobatikk» i laksenæringen – altså at oppdrettere gjør skattetilpasninger for å unngå å betale grunnrenteskatt på havbruk.

Flere store oppdrettere, deriblant Nordlaks, Mowi og Sinkaberg, har uttalt til iLaks at de ikke kjenner seg igjen i påstanden om at interne salg prises lavere enn eksterne salg.

Les også: Stoltenberg om skattegrep: – Interne salg prises betydelig lavere

Det gir inntrykk av en «ord mot ord»-situasjon, der finansministeren beskylder store aktører i laksenæringen for å «trikse» med salgspriser for å unngå å betale skatt.

Lavere gjennomsnittspris
Ifølge statssekretær Ellen Reitan (Ap) har Finansdepartementet bedt Normprisrådet om å redegjøre for forskjell i rapporterte priser for salg til uavhengige kjøpere, og salg mellom selskaper i samme konsern. Dette i forbindelse med spørsmål fra Stortinget til statsbudsjettet for 2026, fra henholdsvis Venstre og Frp.

– Prisrådet opplyste da at gjennomsnittsprisen var henholdsvis 7,3 og 5,6 kroner lavere per kilo i første og andre kvartal 2025 ved interne salg. I gjennomsnitt for de to kvartalene var prisen 6,4 kroner lavere for interne salg enn ved salg av fisk mellom uavhengige selskaper, sier Reitan.

Grunnrenteskatt på havbruk betales ut fra inntjeningen fra lakseproduksjonen i sjø. Å prise interne salg mye lavere enn til eksterne kjøpere, for eksempel av laks til et slakteri i samme konsern, kan gi inntrykk av at oppdrettsbiten i sjø er mindre innbringende for konsernet enn hva som er reelt. Et slikt grep kan gi lavere skattbart overskudd i sjø, slik at man betaler lavere skatt.

Og lavt skatteproveny
– Skatteoppgjøret er basert på selskapenes egenfastsetting. Uten priser fastsatt av prisrådet, må selskapene beregne markedsverdien av fisken ved merdkanten selv. Selv tilpasninger som gir små reduksjoner i prisen sammenlignet med markedsverdien, vil ha stor betydning for provenyet fra grunnrenteskatten, forklarer Reitan.

Regjeringen anslo våren 2023 et skatteproveny fra grunnrenteskatten på havbruk på 16-17 milliarder kroner. Høsten 2023 ble det jekket ned til rundt fem milliarder kroner. Fasit ble netto 868 millioner kroner innbetalt i grunnrenteskatt i 2023, og 467 millioner kroner i 2024.

For 2025 forventer Stoltenberg et provenyhopp i milliardklassen.

Les også: Laks, pølser og politikk: Har Jonas Gahr Støre lært av grunnrenteskatte-forliket?

Taushetsbelagt
iLaks ba i utgangspunktet Prisrådet for havbruk, ved Fiskeridirektoratet, om innsyn i innrapporterte tall som kan vise til påstanden om at grunnrenteskatt-betalende oppdrettere priser interne salg lavere.

Fiskeridirektoratet avslo forespørselen, basert på at innrapporterte tall i prisoppgaver fra grunnrenteskattepliktige er underlagt taushetsplikt og unntatt offentlighet. Derfor ba vi finansdepartementet om de selv kunne utdype og underbygge utsagnet fra Stoltenberg.

Reitan bekrefter at opplysninger om priser som prisrådet mottar fra de grunnrenteskattepliktige, er informasjon om inntekts- og formuesforhold som etter norsk lov er underlagt taushetsplikt. Derfor kan verken prisrådet eller Finansdepartementet gi eller kommentere opplysninger om enkeltselskapers innrapporterte tall.

iLaks har ikke snakket med alle grunnrenteskattepliktige lakseselskaper. Svarene fra dem vi har snakket med, gir imidlertid et inntrykk av at næringen ikke kjenner seg igjen i at grunnrenteskattepliktige priser interne salg lavere, enn salg til eksterne kjøpere.

Les også: Ellingsen: – Ikke mistet troen på at også Arbeiderpartiet må se at dette slår feil ut