iLaks‑journalisten går over til ny jobb i regnskaps- og rådgivingsselskapet Aider, der han blir kontorleder for selskapets kontor i Førde.
Vi møter Kjartan Aa Berge til lunsj på Olivia i Bergen sentrum, et sted som passer overraskende godt for anledningen: litt uformelt, og en evne til å gjøre litt av alt – akkurat som mannen selv.
Etter snart tre år i iLaks‑redaksjonen pakker han sammen notatblokk og regneark, og vender tilbake til økonomifaget han egentlig kommer fra.
– Jeg har fått en jobb som kontorleder for regnskaps- og rådgivingsbedriften Aiders kontor i Førde, og har fått tittel som director. De har to satsingsområder, energi og havbruk, så jeg får også brukt kunnskapen og erfaringen jeg har bygd meg opp i iLaks, sier han.
Han ler litt når han sier det, men det ligger mye sannhet i det neste:
– Jeg kan nok skryte på meg å være den som har lest og skrevet flest regnskaps- og resultatsaker om havbruksselskaper i Norge de siste tre årene.
Reportasjeturen til Færøyene har utvilsomt vært et høydepunkt, sier Berge. Her vises Gasadalur, helt vest i øyriket. Foto: Kjartan Aa Berge«Sink or swim»
Berge har fulgt havbruksnæringen lenge. Før han begynte i iLaks var han blant annet prosjektleder for revisorselskapet EYs første havbruksrapport i 2017. Men da han senere sto midt i et jobbskifte og lette etter noe nytt å gå til, var det hans yngre bror – iLaks‑redaktør Aslak Berge – som kom ham til unnsetning.
– Grunnen til at jeg startet i iLaks var litt tilfeldig. Jeg var på jobbjakt, og siden jeg bor på bygda var det dårlig utvalg. Så ble jeg spurt av Aslak om jeg kunne tenke meg å skrive. Det var fleksibelt, jeg kunne jobbe hjemmefra, og det var mange oppdrettsaktører i nærheten. Det passet egentlig veldig godt.
At han ikke hadde journalistutdanning, stoppet ham ikke.
– Jeg er siviløkonom og statsautorisert revisor. Jeg har tatt mellomfag i samfunnsøkonomi, lederutdanning fra Solstrand-programmet og litt arbeidsoperasjonspsykologi. Jeg har en helt annen bakgrunn. Men jeg er en person som tar utfordringer. Når jeg blir spurt om å skrive, så sier jeg: «Det har jeg ikke gjort før, så det må jeg prøve.»
Det ble mer enn et forsøk. Snart tre år, faktisk.
– Det var litt «sink or swim». Jeg har vært leder i mange år, så det å bøye nakken og være underordnet var en øvelse. Men jeg bestemte meg for at nå skal jeg faktisk bli god på det. Og jeg har trivdes veldig godt.
Det er alltid litt vemodig å bytte jobb, men Berge gleder seg til å ta fatt på noe nytt. Foto: Mats MørkLes også: Far og sønn ble tatt for “prodfisk”-juks med to måneders mellomrom
– Behov for folk rundt meg
Berge har hatt lederansvar for opptil 50 medarbeidere tidligere. Nå ser han frem til å komme tilbake til et fysisk arbeidsmiljø.
– Noe av det som var vanskelig for meg, var hjemmekontoret. Jeg har i praksis vært på hjemmekontor i fem år etter Covid. Jeg trenger å ha folk rundt meg, et arbeidssted å oppsøke. Det gleder jeg meg til.
Han smiler bredt når han legger til:
– Det er også fint å kunne vise at selv om man har passert 50, så kan man fremdeles lære noe nytt. Det er bare tull å hevde at man ikke kan lære en gammel hund nye triks.
Når vi spør hvilke saker han er mest stolt av, tenker han seg om et øyeblikk.
– Det har vært interessant å følge “prodfisk”-markedet tett. Jeg lærte mye om hvordan de jobber – både de som gjør det bra og de som gjør ting på sin helt spesielle måte, for å si det litt diplomatisk, sier han med et lurt smil.
Men det er én opplevelse som skiller seg ut:
– Turen til Færøyene. Den var veldig fin. Lærerik og spennende. Jeg fikk se hvordan de har utviklet en superkompakt verdikjede, fra fôr til klekking og utsett.
Han trekker også frem kontakten med finansmiljøene og arbeidet med politikere i næringskomiteen.
– Jeg har hatt fingrene i veldig mye rart, det er nå sikkert, ler han.
