Høyres Bård Ludvig Thorheim mener regjeringen bruker altfor lang tid på å følge opp havbruksmeldingen og miljøteknologiordningen. Han peker på at næringen fortsatt mangler avklarte rammevilkår – og at Stortingets bestillinger ikke blir levert.
– For Høyres del, og det vet jeg gjelder flere opposisjonspartier, så er vi veldig, veldig utålmodige. Det er mange vedtak om å få et bedre kunnskapsgrunnlag, og flere konkrete tiltak som er viktige for næringa. Vi kan ikke holde på i tre–fire–fem år og utrede, sier Thorheim til iLaks.
I en samtale i kantinen på Stortinget gjør Thorheim det klart at tålmodigheten er i ferd med å renne ut. Han understreker at verdiskapingen i havbruket er avhengig av forutsigbarhet.
– Vi må få kunnskapsgrunnlaget så raskt som mulig, og så må vi ta avgjørelser. Verdiskapinga avhenger av at rammevilkårene er avklart.
Vil presse på for rask oppfølging
Havbruksmeldingen ble vedtatt med et bredt forlik mellom Ap, Høyre, Sp, FrP, SV, KrF og Venstre. Thorheim mener det brede flertallet forplikter – og gir mulighet for raskere fremdrift.
– Det viktigste nå er at partiene som var med på forliket blir enige om å følge dette opp raskt og helhetlig. Verdien av et bredt flertall er at næringa får forutsigbarhet uansett hvem som vinner valg.
Han peker samtidig på at det nye Stortinget åpner for alternative flertall.
– Nå er Senterpartiet i opposisjon. Høyre, FrP og Sp kan finne sammen og få flertall hvis regjeringa ikke gjør jobben. Det er et ris bak speilet. Men plan A er at alle partiene går videre sammen.
Thorheim mener Høyre kan spille en nøkkelrolle.
– Vi kan være pådriver, men også brobygger. Det viktigste er ikke partipolitikk, men å gjøre noe positivt for næringa.
Les også: To flaskehalser stopper regjeringens miljøteknologiordning

– Trafikklyssystemet er utdatert
På spørsmål om hva som haster mest, peker Thorheim på kunnskapsgrunnlaget bak trafikklyssystemet.
– Vi har et trafikklyssystem som kanskje er litt utdatert. Det haster med å få et kunnskapsgrunnlag på lus og miljøpåvirkning. Det som haster aller mest, er at kunnskapshullene blir identifisert.
Regjeringens svar til Stortinget viser at arbeidet med miljøteknologiordningen fortsatt står i stampe. Uten en definisjon av hva «lavutslipp» faktisk betyr, og uten et fungerende system for automatisk lusetelling, kan ikke ordningen bli verken teknologinøytral eller treffsikker, skrev Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) i et brev.
Thorheim mener også at forvaltningen må organiseres bedre.
– Jeg vil diskutere med de andre partiene om det er tiltak vi kan gjøre raskere. For eksempel å få utskilt en tydelig havbruksdel i Fiskeridirektoratet, der man samler folk fra Mattilsynet, fylkeskommunene og andre som i dag sitter spredt. Det vil gi mye raskere behandling av konsesjoner.
Advarer mot politisering
Thorheim frykter at havbruksmeldingen kan bli for omfattende og dermed forsinke nødvendige beslutninger.
– Jeg er litt bekymra for at det kan ta altfor lang tid å få kunnskapsgrunnlaget, og at det kan bli politisert. Man har vært så ambisiøs at det rett og slett kan ta for lang tid. Det er en reell problemstilling.
Han peker også på faren for at partiene bruker meldingen til å fremme egne kjepphester.
– Arbeiderpartiet har vært opptatt av å gå raskere frem med avgift på død fisk. Det mener vi er helt feil. Det må behandles i en helhetlig ramme. Det er et betydelig arbeid som må gjøres for å få riktig fremdrift.
Samtidig mener han at forliket gir rom for justeringer.
– Så lenge alle partiene er enige, kan vi også gjøre endringer. Veien blir til mens man går.






