Norske Lakseelver: – At trafikklyssystemet ikke virker, ga en a-ha opplevelse

Torfinn Evensen, generalsekretær i Norske lakseelver, reagerer på et av funnene i Havforskningsinstituttet (HI) sin risikorapport.

– Det er urovekkende at trafikklyssystemet, som skulle hjelpe oss, ikke har ført oss dit, sier Evensen.

Han deltar i en panelsamtale i et av HIs lokaler i Nordnesparken i Bergen. Anledningen er fremleggelsen av risikorapporten for norsk fiskeoppdrett 2026. Der kommer det blant annet frem at produksjonen av laks og ørret økte med nær 200.000 tonn fra 2024 til 2025. Det utgjør en rekordhøy økning.

Fortsatt høyt lusepress
Selv i de «røde» områdene på Vestlandet (PO3 og PO4), der oppdrettere har måttet redusere produksjonen i tråd med trafikklyssystemet, har produksjonen økt. Trafikklyssystemet er myndighetenes verktøy for å regulere veksten i norsk lakseoppdrett, basert på miljøpåvirkning. Det vil i hovedsak si lakselus, som er en betydelig trussel både for oppdrettsfisken og villaksen.

Og spredning av lakselus til villfisk er fremdeles en av de største utfordringene til oppdrettsnæringa, slår HI-rapporten fast. Særlig i nettopp PO3 og PO4 er villaksen utsatt. Her har det vært høyt lusepress over flere år.

Les også: Når systemene fallerer

Den sure pillen
– At trafikklyssystemet ikke virker, ga en a-ha opplevelse for vår del, sier Evensen.

Norske Lakseelver engasjerer seg for vill laks og ørret i norske elver. At produksjonen av laks øker også i områder med høyt lusepress, bekymrer derfor Evensen. Han mener situasjonen krever krafttak.

– Det var overraskende nytt at produksjonen reelt sett ikke hadde gått ned. Ambisjonene som lå til grunn for trafikklysmodellen har vi ikke klart å løse med det systemet. Så her må det tas grep. Og det haster om vi skal ta vare på villfisken.

Evensen heier på en «forurenser betaler» ordning, og slår et slag for at lakseproduksjonen på sikt må gjøres i nullutslippsteknologi.

– I mellomtiden må vi ta den litt sure pillen at vi må redusere produksjon i åpne anlegg.

Les også: Totalt 67 millioner oppdrettslaks gikk tapt i fjor

Trafikklys med dimmet effekt
Mari Myksvoll, forskningssjef ved HI, opplyser i forbindelse med risikorapporten at mengden lakselus har holdt seg stabil, til tross for at myndighetene har pålagt redusert produksjon i visse områder der det produseres laks.

 – Vi har ant at det må være en bakenforliggende forklaring på at luseproduksjonen ikke er redusert, og tror produksjonsøkningen er en viktig årsak, uttaler hun i en pressemelding fra HI.

– Vi ser nå at produksjonen ikke er redusert slik forutsetningen var, tvert imot øker den. Dette er med på å forklare hvorfor trafikklyset ikke har den positive effekten på villaksen som man i utgangspunktet forventet, sier Myksvoll.

En rekke oppdrettere i PO3 og PO4 har benyttet seg av unntaksvekst, som åpner for at aktører som driver med lav miljøpåvirkning kan få øke produksjonen – uavhengig av miljøstatusen i produksjonsområdet de holder til i.

I tillegg ga de varme somrene og høstene i 2024 og 2025 svært høye utslipp av lakselus. Det førte til økning i lusepåslag, spesielt for sjøørreten og sjørøya, som oppholder seg i sjøen over lengre tid enn laksesmolten som er på vei mot oppvekstområdene i havet.

Les også: – Høg vasstemperatur, meir fisk i sjøen og hyppigare avlusing har forverra situasjonen