Lukket oppdrett i sjø er en del av en bærekraftig laksenæring, slår FishGLOBE-sjef Tor Magne Madsen fast. Arkitektene bak «Aquatraz», Seafarming Systems, kjenner også på medvinden.
– Det gir jo vind i seilene og en tro på det en driver med. At store aktører ønsker å være med å dra næringen i den retningen, er bare positivt, sier Madsen til iLaks.
Mowi, SalMar og Lerøy. De største lakseprodusentene investerer nå i flere lukkede oppdrettsanlegg. Fishglobe Technologies skal levere en ny «globe» til Mowi i Nord-Norge.
Det raske potensialet
Bestillingene er i stor grad drevet av satsingen på postsmolt. Mowi forventer at deres andel postsmolt i Norge vil øke til 40 prosent på landsbasis, og 60 prosent sør for Namsos, innen utgangen av året. Ledelsen i Mowi mener per i dag at teknologien er for umoden til at de vil satse på slaktefisk i lukkede anlegg.
– Der er jeg nok enig i uttalelsene fra Mowi, og det vi ser basert på samtaler med ulike potensielle og nåværende kunder. At det er først og fremst postsmoltproduksjon som har det raske potensialet, sier Madsen.

– Det kan være det må litt nyutvikling til, og kanskje andre typer volumer for matfisk. Vi har først og fremst bygget for å levere postsmoltanlegg i sjø.
Les også: Mowi-topp om lukket matfiskproduksjon: – Trengs langt mer kostnadseffektive konsepter
– Lagt veldig mange av våre egg i den kurven
Seafarming Systems er på sin side åpne for at teknologien deres kan huse både storsmolt og matfisk. Når det gjelder hvordan anleggene skal brukes, kaster Stavanger-selskapet ballen over til oppdretterne.
– Vi ønsker å gå for hele produksjonen, fra smolt til laks, slik at oppdretter selv kan velge hvordan de ønsker å bruke våre anlegg. Teknologien er tilpasset hele produksjonssyklusen, så blir det opp til oppdretterne hvilken del de ønsker å bruke, sier daglig leder Alf Reidar Sandstad.
SalMar og Lerøy kjøpte nylig seks Aquatraz C2-enheter av Seafarming Systems.
– Det betyr veldig mye for oss. Vi har stor tro på flytende lukka produksjon, og har egentlig lagt veldig mange av våre egg i den kurven. Så det passer oss veldig godt, sier Sandstad om satsingen på lukket teknologi.

Les også: FiiZK planlegger for vekst: – Næringa ønsker seg opp og frem
Risikovillige laksekjemper
– Endelig virker det som de regulative ordningene som muliggjør en sånn satsing er på vei inn. Og at de store oppdretterne også er villige til å ta risiko for å støtte oppunder at dette her nå faktisk skjer – før alt er på plass fra myndighetene sin side, sier Sandstad.
Den etterlengtede miljøfleksordningen skal gi insentiver til å legge større deler av lakseproduksjonen over i anlegg uten utslipp. I oktober vedtok Nærings-og fiskeridepartementet en ny forskrift som åpner opp for produksjon av nedtrekksvolum i lukkede anlegg.
Les også: – Miljøteknologiordning uten tilstrekkelig fleksibilitet

– Lettere å diskutere lukkede anlegg i dag
Tor Magne Madsen i FishGLOBE mener at lukkede anlegg anses som et langt mer aktuelt alternativ i dag, enn for et par år siden.
– Lukket oppdrett i sjø har jo hatt både grunnrenteskatt å forholde seg til, og måttet vente på avklaringer om regelverk og miljøfleks. Så det er lettere å diskutere lukkede anlegg i dag, enn det var da grunnrenteskatten kom, sier han.
Leverandørindustrien har kjent på effektene av grunnrenteskatten, som ble innført i 2023. En av ringvirkningene var at investeringer for flere titalls milliarder kroner ble lagt på is.
Les også: – Norsk havbruksnæring er avhengig av forutsigbarhet
– Nå er det en mer allmenn aksept i kundesegmentet på at lukket oppdrett i sjø er en del av en bærekraftig fremtid. Det er gjerne ikke svaret på alt, men en av de aksepterte løsningene, sier Madsen.





