Torvik-utvalg kritiserer bruken av grunnrenteskatter etter at næringen har foretatt risikable investeringer

Problemstillingen settes særlig på spissen i forbindelse med havbruk til havs.

Det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget legger idag frem sin årlige rapport for finanspolitiske analyser. Utvalget, ledet av professor i samfunnsøkonomi ved NTNU, Ragnar Torvik, advarer der blant annet mot økt selskapsbeskatning. For aktørene i oppdrettsnæringen serveres også tunge argumenter mot grunnrenteskatt i havbruk.

“Utvalget mener det er problematisk å endre grunnrenteskatter eller å innføre nye grunnrenteskatter etter at næringen har foretatt omfattende investeringer og påtatt seg risiko,” heter det i den 55 sider tjukke rapporten.

Svekker investeringsinsentiver
“Dagens grunnrenteskatter er utformet som kontantstrømskatter. For å ikke svekke investeringsinsentiver, er det viktig at grunnrenteskattesatsen ligger fast over tid slik at investeringsfradrag har samme skatteverdi som senere inntekter. Dette prinsippet brytes når grunnrenteskatter innføres, eller grunnrenteskattens virkeområde utvides, etter at selskapene har foretatt investeringer. Det er spesielt uheldig for investeringsinsentivene dersom aktørene oppfatter at det er en fare for at grunnrenteskatt blir innført dersom investeringene viser seg å bli svært lønnsomme.”

Torvik-utvalget sier med det også indirekte at grunnrenteskatt på havbruk til havs må innføres eller så må det garanteres at den aldri vil bli innført.

– Dette er i tråd med det næringen, økonomer, og andre har sagt i lang tid, nemlig at innføringen av den særnorske grunnrenteskatten på havbruk var en stor tabbe og et brudd økonomisk teori og norsk skattetradisjon, sier Peder Weidemann Egseth, tidligere statssekretær for Høyre og nå rådgiver i Corporate Communications, til iLaks.

Tilbakevirkende
– Den er verken nøytral eller godt begrunnet, og ble innført med tilbakevirkende kraft med et knapt flertall i Stortinget. Vi skal heller ikke glemme at grunnrenteskatten ble innført på toppen av auksjonering av konsesjoner, en særnorsk produksjonsavgift, eksportavgift, forskningsavgift, eiendomsskatt, selskapsskatt, og i enkelte tilfeller en høy formues- og utbytteskatt.

Egseth deler utvalgets oppfatning om at grunrnenteskatt på havbruk til havs er problematisk.

Politisk risiko
– Havbruk til havs er en kapitalkrevende næring, slik som kystnært havbruk. Dersom staten ikke avklarer skatteregimet fullt ut før investeringene skjer, vil aktørene prise inn politisk risiko – eller la være å investere. Jeg mistenker det siste, sier han.

– Stortingsflertallet har nå muligheten til å unngå å gjøre samme feil igjen. Enten må grunnrenteskatt på havbruk til havs innføres fra dag én eller så må det slås fast at det aldri vil bli innført, gjerne uttrykt i konsesjonene. Å holde døren på gløtt for grunnrenteskatt «senere» er i praksis det samme som å stenge døren for at næringen vil etablere seg i Norge, mener Peder Weidemann Egseth.