Trump-tollen kan snu globale varestrømmer: – Chile står klare til å ta over

Trump truer med kraftig tolløkning mot Norge. Nå advarer Sjømatrådet om at markedene allerede begynner å endre kurs.

Det viser en fersk USA‑status fra Norges Sjømatråd, som beskriver et uoversiktlig bilde preget av geopolitikk, handelspress og usikkerhet rundt hva som faktisk blir amerikansk politikk de neste månedene.

Trump varsler nå 10 prosent ekstra toll fra 1. februar for land som støtter Danmark og Grønland, med en mulig økning til 25 prosent fra 1. juni. Straffetollen vil komme i tillegg til den allerede eksisterende tollsatsen på 15 prosent.

Sjømatrådet understreker at ingenting er formelt vedtatt, men peker samtidig på at markedene allerede begynner å posisjonere seg for et nytt handelsregime.

Filetstrømmen kan snu mot Europa
USA er Norges viktigste marked for bearbeidede lakseprodukter. Dersom tollsatsene øker, vil disse volumene raskt måtte finne nye mottakere.

I 2025 eksporterte Norge 38.700 tonn fersk laksefilet til USA, tilsvarende 26 prosent av alt ferskt filetvolum, til en verdi på 5,8 milliarder kroner. For fryst filet gikk 24.200 tonn til USA, som utgjorde 30 prosent av volumet og 4 milliarder kroner i verdi.

Sjømatrådet peker på at Europa ligger nærmest til å ta imot mer norsk filet, særlig land med stor foredlingskapasitet som Polen og Litauen. En slik vridning vil samtidig åpne for at europeiske produsenter sender mer av sin egen filetproduksjon til USA og fyller tomrommet etter Norge.

Dette kan gi en markant endring i den europeiske markedssituasjonen, der norsk filetvolum øker, mens EU‑produsert filet i større grad går vestover.

Chile er allerede USAs største leverandør av atlantisk laks, og står i en posisjon til å utnytte enhver svekkelse av norsk markedsadgang.

Ifølge Sjømatrådet har Chile både kapasitet og prisnivå som gjør det mulig å øke eksporten raskt. Dersom USA blir mindre tilgjengelig for Norge, vil chilenske aktører kunne ta større markedsandeler – særlig innen filet, der de allerede har en sterk posisjon.

En slik vridning vil samtidig bety at mindre chilensk laks blir tilgjengelig for Asia og Europa, noe som igjen kan påvirke prisene globalt.

Les også: – Bearbeidede produkter, som fersk og frossen filet, vil være langt mer utsatt

Færøyene og Island kan flytte mer hel fisk vestover
For hel laks er bildet annerledes. Norsk eksport av hel fisk til USA er liten, og effekten av økt toll vil derfor være indirekte.

Av totalt 1.098.000 tonn fersk hel laks som Norge eksporterte i 2025, gikk kun 15.000 tonn til USA – rundt 1,3 prosent av volumet. Verdien var 1,3 milliarder kroner.

Færøyene og Island, som har lavere tollsatser og sterk posisjon på hel fisk, kan vri mer av sin eksport mot USA dersom markedet åpner seg. Det vil i så fall føre til at mer av deres volum forsvinner fra Europa, og at norsk hel fisk møter økt konkurranse i regioner som i dag er viktige for prisdannelsen, ifølge rapporten.

Sjømatrådet advarer om at tollendringer ikke bare handler om markedsandeler. Når store volumer flyttes mellom regioner, kan eksportprisene presses ned, samtidig som logistikkflaskehalser oppstår når aktørene må omstille seg raskt.

Dette kan gi ringvirkninger langt utover det amerikanske markedet, og påvirke både europeiske og asiatiske priser.

Ørret kan bli særlig utsatt
USA er Norges nest største marked for ørret, men også her står konkurrentene klare. Chile og Tyrkia kan raskt flytte volum fra Asia til USA dersom Norge svekkes.

Det kan presse norsk ørret ut av det amerikanske markedet og tvinge større mengder inn i Europa og Asia – med tilsvarende prispress som for laks.

I 2025 eksporterte Norge 14.000 tonn rund vekt til USA, som utgjorde 13 prosent av alt ørretvolum og en verdi på 1,1 milliarder kroner. Norge er den klart største leverandøren av ørret til USA, med 48 prosent av volumet og 50 prosent av importverdien.

Sjømatrådet understreker at situasjonen fortsatt er uavklart og ingenting er sikkert før en eventuell Executive Order er på plass.