Den undervurderte kostnadsdriveren i landbasert oppdrett

Meninger
0

I diskusjonen om EBITDA, avskrivninger og teknisk kompleksitet i landbasert oppdrett mangler én avgjørende faktor: de raskt økende kostnadene knyttet til slambehandling. Dette er i ferd med å bli en av sektorens mest undervurderte kostnadsdrivere.

Alan Cook har helt rett i at EBITDA gir et misvisende bilde når avskrivninger skyves foran oss. Men diskusjonen stopper for tidlig. For selv om teknisk kompleksitet, investeringer og utstyrslevetid nå begynner å bli bedre forstått, er én faktor fortsatt nesten fullstendig fraværende i analysene: Kostnadene for å håndtere slam.

Steinar Wasmuth, daglig leder i Bioretur

I et moderne landbasert anlegg er slam ikke kun et biprodukt, det er en uunngåelig konsekvens som følger av fiskeproduksjonen. Slammet skal samles opp, avvannes, transporteres, behandles og dokumenteres i tråd med stadig strengere krav. Dette er langt fra en «driftsdetalj»; det er en betydelig og voksende del av kostnadsbildet. En kostnad som sjøbasert oppdrett, per i dag normalt sett, ikke har som en del av sitt kostnadsbilde.

For å illustrere:

  • I et typisk anlegg på rundt 5 000 tonn laks i året kan totale kostnader knyttet til slamhåndtering overstige 2,65 kr per kg produsert fisk.
  • Bruk av tørketeknologi som reduserer vanninnholdet dramatisk kan senke dette til omtrent 0,78 kr per kg, samtidig som transportbehov og klimabelastning går kraftig ned. Fremdeles en betydelig kostnad.

Når slike tall utelates fra driftsanalysene, fremstår EBITDA kunstig høy. Resultatet er beslutningsgrunnlag som gir både investorer og finansinstitusjoner et urealistisk bilde av den faktiske operasjonelle risikoen i landbaserte prosjekter.

Skal bransjen ha en reell diskusjon om lønnsomhet, må slamhåndtering inn i kjernen av regnestykket, ikke behandles som en ettertanke. Investorer har begynt å stille kritiske spørsmål om avskrivninger. Det neste naturlige steget er at de også etterspør full transparens på de reelle og langsiktige slamkostnadene.

Først da får vi et økonomisk bilde som tåler tidens tann, og som faktisk reflekterer hva det koster å drive et robust og bærekraftig landbasert anlegg.