– Vi tvinges til å bryte loven for å få laksen fram

Transportør Stein Inge Larsen slår alarm om et regelverk som gjør det umulig å frakte fersk fisk uten å bryte loven. – Dette er en katt-og-mus-lek mellom transportører, Mattilsynet, Statens vegvesen og politiet. Det må ryddes opp nå, sier han.

Bak dørene på et kjølelager på Vestlandet står vogntogene tett i tett. Lukten av fersk laks og salt sjø henger i luften. For sjåførene som frakter fisken videre ut i landet og til kontinentet, er det blitt en hverdag fylt med frustrasjon og paradokser.

– Vi vil gjøre alt riktig. Men slik reglene er nå, er det faktisk umulig, sier Stein Inge Larsen, transportør med over tretti års erfaring i fisketransport.

Han er en av mange som advarer om at regelverket for transport av fersk fisk er uforenlig med virkeligheten og at det skaper en situasjon der både sikkerhet, kvalitet og lovverk blir satt på spill.

Et system som ikke henger sammen
Kjernen i problemet er enkel, men konsekvensene store. Fisken pakkes på is for å holdes kald under transport. Når isen smelter, renner vannet ut, såkalt avrenning. Dette vannet er en blanding av smeltevann, fett og blodrester, og kan skape både sikkerhetsrisiko og hygieneproblemer på veier, kaier og ferger.

– Det er et forferdelig problem. Avrenningen renner ned på dekk, det blir glatt, og fergeselskapene nekter oss å kjøre om bord. Samtidig får vi bot hvis vi prøver å fryse fisken for å hindre det, sier Larsen.

For ifølge Mattilsynet skal fersk fisk transporteres mellom null og fire grader. Men for å hindre at avrenning renner ut, må fisken fryses ned til mellom minus ti og minus tjue grader.

– Da bryter vi regelverket til Mattilsynet. Men hvis vi ikke gjør det, bryter vi reglene til Statens vegvesen. Uansett hvordan vi snur og vender på det, bryter vi loven, sier han.

Tre myndigheter – tre ulike krav
Larsen beskriver hvordan transportørene nå spiller en slags «katt-og-mus-lek» med tre instanser:

Mattilsynet, som kontrollerer matsikkerhet; Statens vegvesen, som kontrollerer sikring av last; og politiet, som håndhever trafikkreglene.

– Vegvesenet sier «sikre lasten», Mattilsynet sier «du får ikke fryse fisken», og politiet kan i tillegg gi bøter hvis det er avrenning på veien. Det er helt håpløst, sier han.

I praksis må sjåførene ta raske valg i felt for å komme seg videre.

– Vi blir stående på kontrollplass og må ringe eksportøren: «Vi kommer oss ikke videre, vi må sette temperaturen ned for å hindre avrenning.» Da får vi ofte beskjed om å kjøre på minus 20 i noen timer. Men da bryter vi Mattilsynets regel. Det er et helt absurd system.

Kvaliteten på fisken – og skyldspørsmålet
Ifølge Larsen starter problemet allerede på oppdrettsanleggene og fiskemottakene. Fisken skal ha kjernetemperatur på null til to grader før den pakkes, men det skjer sjelden i praksis.

– Vi har målt fisk med kjernetemperatur på tolv grader. Når den fisken pakkes på is og sendes av gårde, er det dømt til å renne, sier han.

Han mener Mattilsynet sjekker for lite.

– De kontrollerer kanskje kjøletanken, men de måler ikke temperaturen på fisken når den ligger på lageret eller når den lastes. Da får vi fisken for varm, og da kan ikke vi gjøre noe som helst.

Når is smelter til blod
Larsen har sett hvordan dårlig nedkjøling og gammelt utstyr fører til blodig avrenning.

– Avrenningen skal bestå av smeltevann fra isen, blandet med litt fett. Men nå ser vi ofte at det renner blodig vann. Det er ikke normalt, og det viser at fisken ikke er bløgget og kjølt riktig, sier han.

Han peker også på de såkalte bløggebåtene som ofte er eldre fartøy som brukes til å slakte fisken rett ved anleggene.

– De blir brukt for å få opp kvaliteten, men det stemmer ikke. Mange av disse båtene er ombygde og har dårlig kjølekapasitet. Fisken blir ikke bløgget ordentlig, og den blir ikke kjølt ned raskt nok. Det gir dårlig kvalitet og mer avrenning, sier Larsen.

Kravet som kan løse alt – men koster litt
Løsningen finnes, mener han og den er egentlig ganske enkel: Tette kasser.

– I dag pakkes laksen i isoporkasser med fire hull. Det er her avrenningen kommer fra. Hvis vi går over til tette kasser med absorbent i bunnen, forsvinner problemet, sier Larsen.

Men industrien stritter imot.

– De sier det koster 30 øre mer per kasse. Noen sier én krone. Det er småpenger på et lass verdt 1,9 millioner kroner. Men ingen vil være den første til å ta den kostnaden, for da blir de utkonkurrert, sier han.

Larsen mener myndighetene må på banen.

– Hvis Mattilsynet sier at all fisk skal fraktes i tette kasser, så får vi likhet for alle. Da blir det rettferdig, og problemet forsvinner.

– Vi drukner i fiskevann
Transportørene har også forsøkt midlertidige løsninger. Noen biler har tanker som samler opp avrenningsvann, men også det skaper nye problemer.

– En slik tank tar 250 liter. Etter en time er den full. Hva skal vi gjøre da? Vi kan ikke stå på en rasteplass og tømme ut fiskevann. Hvis det inneholder patogener, kan det forurense elver og vann. Det er ingen løsning, sier Larsen.

Han mener ansvaret blir skjøvet over på transportørene, de som står nederst i kjeden.

– Vi blir sittende med ansvaret for noe vi ikke kan kontrollere. Fisken er for varm når vi får den, emballasjen er feil, og reglene er motstridende. Likevel er det vi som bærer kostnadene med kjøreforbud og forsinkelser. I tillegg er det varslet at bøtelegging også vil komme, sier han.

I Danmark har det allerede kommet bøter på opptil 6.000 kroner for avrenning.

– Og dobbelt så mye for bileieren. Hvis det skjer her, stopper hele næringen opp. Ingen vil kjøre fisk mer, sier Larsen.

Et rop om handling
Nå etterlyser han at myndighetene griper inn før problemet blir enda større.

– Vi trenger en overgangsordning. Gi oss dispensasjon fram til 2026, slik at vi kan få på plass tette kasser. Hvis ikke, blir det stopp, sier han.

Han mener det er på tide at næringen tar ansvar.

– Lakseeksporten har hatt gullår i flere tiår. Nå må de tåle å bruke én krone ekstra per kasse for å rydde opp i dette. Det handler om kvalitet, miljø, og respekt for regelverket. Vi kan ikke fortsette å bryte loven for å gjøre jobben vår, sier Stein Inge Larsen.

– Mowi har nå 100 prosent tette kasser og således er 25 prosent av det norske volumet nå transportert uten avrenning, opplyser kommunikasjonsdirektør i Mowi, Ola Helge Hjetland.

Les også: Tette kasser skal løse problemet med avrenning av blodvann

Statens vegvesen jobber med en forskrift som åpner for bøter ved brudd på lastesikringsregler. Hvis den vedtas, vil Norges Lastebileier-Forbund (NLF) anbefale medlemmer å viderefakturere gebyrer til avsendere som ikke bruker tette kasser. NLF intensiverer nå dialogen med sjømatnæringen, Statens vegvesen og Mattilsynet for å finne praktiske løsninger på problemet med lakseavrenning.

Forbundet jobber for at krav om tette fiskekasser blir innført som standard, slik at transportørene ikke lenger må bære kostnadene og risikoen alene. Målet er å skape en tydelig ansvarsfordeling der sjømatnæringen tar sitt ansvar for emballasje og kjølekjede, samtidig som transportnæringen kan operere innenfor regelverket uten å måtte bryte loven. NLF planlegger møter og oppfølging med myndigheter og bransjeaktører for å sikre at tiltakene implementeres raskt og at transporten av fersk fisk kan foregå sikkert og effektivt.

– Transportørene kan ikke stå ansvarlige for problemer de ikke kan kontrollere. Med tette fiskekasser på plass vil vi sikre både matsikkerhet, trafikksikkerhet og rettferdighet i hele kjeden, sier Knut Gravråk, administrerende direktør i NLF.