HI: – Hardangerfjorden tåler dagens oppdrett

Overgjødsling skjer ved at et område tilføres næringssalter, det kan for eksempel være fra landbruk eller fiskeoppdrett. I Hardangerfjorden er fiskeoppdrett en stor bidragsyter, disse utslippene har forskerne nå vurdert nærmere.

– Vi har modellert utslipp fra alle oppdrettsanleggene i Hardangerfjorden. Målet var å se hvordan de påvirker planteplanktonproduksjonen i fjorden, sier seniorforsker Vivian Husa i en pressemelding.

Vurderingen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet. Les rapporten her.

Under internasjonal grense-verdi
Totalt er det 56 anlegg for oppdrett av laksefisk i Hardangerfjorden. Disse kan totalt ha en stående lokalitetsbiomasse (MTB) på 152 189 tonn laksefisk, men ikke alle anleggene er i drift samtidig, dermed er også den stående biomassen betydelig lavere.

– Beregningene viser at oppdrettsanleggene slipper ut om lag 3500 tonn løst nitrogen og 500 tonn løst fosfor per år, basert på at halvparten av lokalitetskapasiteten er i bruk samtidig, sier Husa.

I OSPAR-konvensjonen, som er en regional havavtale om bevaring av det marine miljøet i Nordøst-Atlanteren, er overgjødsling definert som 50 prosent økning i planteplanktonproduksjonen.

– Effekten av tilførsel av næringssalter i Hardangerfjorden, er under OSPAR-grensen for overgjødsling.

Dette støttes også av måledata fra Hardangerfjorden.

– Generelt finner vi ikke spor av overgjødsling på de fleste målepunktene i fjorden. Det utelukker likevel ikke at det kan finnes mindre, lokal overgjødsling, sier forskeren.

Hva om vi øker fiskeproduksjonen i Hardangerfjorden?
Flere, både næring og politikere, har ytret ønske om å øke produksjonen av laksefisk i Hardangerfjorden. Det foreligger også flere søknader om nye anlegg og utvidelse av eksisterende oppdrettsanlegg.

– Selv om mange av disse er til lukkede anlegg i sjø eller landbaserte anlegg, vil de likevel øke utslippene av løste næringssalter siden dagens teknologi i liten grad kan rense disse utslippene, sier Husa.

Forskerne har simulert hva effekten blir dersom alle søknadene blir godkjent, og anleggene blir satt i drift samtidig.

– Beregninger viser at vi da får en dobling av utslipp i forhold til dagens situasjon. Det vil føre til at risikoen for overgjødsling øker betydelig i deler av Hardangerfjorden.

Er det lakselus eller næringssalter som er begrensningen for Hardangerfjorden?
I dag reguleres produksjonsvekst i oppdrettsnæringen av mengde lakselus på villaks i et produksjonsområde. Dette omtales ofte som trafikklyssystemet.

Hvert oppdrettsselskap har en begrensing på hvor mange tonn fisk de kan ha totalt (stående biomasse, MTB) på alle lokalitetene i et produksjonsområde. Dette omtales som selskapstillatelser. Samtidig er det en begrensing på hvor stor biomasse de kan ha på hver lokalitet, det kalles lokalitetstillatelse.

– I Vestland fylke innebærer dette at oppdretterne har langt større tillatelse på lokalitetene enn det de kan bruke, sier Husa.

I praksis er det dermed selskapstillatelsene som begrenser utslippene regionalt med dagens forvaltningssystem.

Den faktiske produksjonen av oppdrettsfisk i Hardangerfjorden er omtrent halvparten av den samlede kapasiteten på lokalitetene, noe som altså skyldes begrensningene i selskapstillatelsene.

– Dersom selskapstillatelsene fjernes, og det blir produsert maksimalt tillat mengde fisk på alle anleggene samtidig, vil fiskeproduksjonen bli to- eller tre-doblet. Det vil selvfølgelig også påvirke mengden næringssalt som slippes ut.

Derfor har forskerne simulert hva effekten blir dersom fiskeproduksjonen i Hardangerfjorden øker så mye.

– Analysene våre viser at utslipp av løste næringssalter i denne størrelsesorden vil øke risikoen for overgjødsling betydelig, sier Husa.

Samtidig er det lite sannsynlig at oppdretterne kan ha en så høy utnyttelse av lokalitetene med dagens lokalitetsstruktur på grunn av behov for brakklegging og vekstdynamikken til fisken i anleggene.

Hva med bunnen under anleggene?
I tillegg til løste næringssalter som sprer seg i vannmassene, har forskerne sett på data for hvordan organiske partikler (fiskeskit) som synker ned på bunnen påvirker.

Dagens anlegg i Hardangerfjorden slipper ut ca. 50 000 tonn organiske partikler. Disse påvirker bunnsamfunn i nærheten av anlegg.

– Mange av anleggene i Hardanger har lagt på samme sted lenge, det bærer bunnen under dem preg av, sier Husa.

Bunnen under anleggene blir overvåket gjennom B- og C-undersøkelser som oppdretterne er pålagt å gjennomføre.

11 av de 56 anleggene i Hardangerfjorden hadde dårlig tilstand i nærsonen til anlegget i 2024, resten hadde god og svært god tilstand ved forrige undersøkelse. Så nær som alle anlegg hadde god eller svært god miljøtilstand i fjernsonen.

– Vi har brukt en spredningsmodell for å se hvordan organiske partikler fra alle anleggene i Hardangerfjorden sprer seg. I områder der anleggene ligger tett, er det en nesten sammenhengende sone der bunnen er påvirket av utslipp, sier hun.

Hardangerfjorden har mange sårbare naturtyper, som korallsamfunn, på bunnen. Det gjør det viktig å kartlegge bunnen før nye oppdrettsanlegg blir plassert.

Tang og tare trolig lite påvirket av fiskeoppdrett
Makroalger, som tang og tare, inngår som en indikator i miljøovervåkningen.

– Undersøkelser gjort i perioden 2013 til 2024 viser svært god og god miljøtilstand for disse, med unntak av noen indre fjordlokaliteter, sier Husa.

Tidligere undersøkelser viste at makroalgesamfunnene påvirkes av klima, vannkraftutbygging og store forekomster av langpiggede kråkeboller.

Fremdeles kobber og andre miljøgifter i sedimentene
De siste årene er bruk av kobber som antigroemiddel redusert på oppdrettsanleggene, men forskerne finner fremdeles dette stoffet i sedimentene.

– Siden mange anlegg har lagt lenge på samme sted, har det over år kommet mye kobber på havbunnen under dem, sier Husa.

Selv om oppdretterne slutter å bruke kobber i impregnering av nøtene, vil dette tungmetallet bli liggende lenge på bunnen.

– Dette gjør at flere anlegg kommer ut med dårlig eller svært dårlig miljøtilstand når det gjelder kobber.

Den nyeste overvåkningen i Hardangerfjorden ble gjennomført i 2024, og omfatter også prøvetaking av miljøgifter i sediment på et stort antall stasjoner.

– Resultatene viser at miljøgifter fra ulike kilder opp gjennom historien fremdeles finnes i bunnsedimentene i dypbassengene i fjorden. Store deler av fjorden havner i kategorien «dårlig miljøtilstand» med hensyn på disse miljøgiftene.

Klimaendringer kan øke utfordringene
Globale klimamodeller har vist at vi får et våtere og villere klima i Norge. Det kan føre til økt erosjon og høyere utslipp av næringssalter fra jordbruk og terreng, og dermed økt risiko for overgjødsling.

– Denne utviklingen kan igjen føre til at vannet blir mørkere slik at lysforholdene for planteplanktonet blir dårligere. På den annen side kan økte temperaturer gi lenger vekstsesong og dermed øke planteplanktonproduksjonen, sier Husa.

Oksygen i bunnvannet påvirkes også av klimaendringer ved at bunnvannet blir varmere og dermed holder dårligere på oksygen. Målinger i perioden 2017-2025 viser at oksygenforholdene i stor grad drives av krefter i kystvannet. Sommeren 2025 var det en kraftig vannutskiftning i fjordene på Vestlandet, inkludert Hardangerfjorden.

– Slike utskiftninger vil trolig komme sjeldnere med klimaendringene, og de innerste bassengene er mest sårbare for oksygensvikt, sier Husa.