– Stad-skipstunnelen betaler for seg selv

Nyheter
0

Mens kostnadene har økt, mener både Kystverket, rederiene og Havila at nytten av skipstunnelen har vokst i takt.

Det var knapt ledige stoler i salen da Næringsforeninga inviterte til frokostmøte om Stad-skipstunnel på Hotel Bristol i Oslo tirsdag morgen. Politikere, næringsliv og sjøfartsaktører møtte opp for å høre siste nytt om prosjektet.

Budskapet fra Havila Kystruten var tydelig: beslutningen burde vært tatt for lengst.

– Fra et kommersielt ståsted kan jeg ikke forstå hvordan dette er en vanskelig beslutning. Stad er det mest krevende området vi opererer på, sa daglig leder Bernt Martini.

Han advarte mot at avgjørelsen kan bli tatt på feil grunnlag.

– Det jeg frykter mest er at folk som ikke en gang vet hvor Stadhavet ligger skal ta beslutninger basert på et beslutningsgrunnlag som ikke er godt nok, sa Martini.

Havila-sjefen Martini mente at regnestykket er enkelt.

– Dette er penger fra dag én, dette er verdiskaping. Dette betaler seg selv, sa han.

«Europas mest interessante prosjekt»
Prosjektsjef Harald Inge Johnsen i Kystverket kalte Stad skipstunnel «Europas mest interessante prosjekt», og slo fast at prislappen ikke skiller seg fra andre store offentlige prosjekter.

Stortinget vedtok i 2021 en kostnadsramme på 4,1 milliarder kroner, senere prisjustert til 5,3 milliarder – men nye beregninger viser at prosjektet vil koste rundt 9,4 milliarder dersom det skal realiseres.

Harald Inge Johnsen – Prosjektsjef for Stad-skipstunnel, Kystverket. Foto: Mats Mørk

Han pekte på at den største usikkerheten gjelder tunnelåpningene, som må være store nok til å ta imot skipene.

– En slik skipstunnel har aldri blitt bygd før, verken i Norge eller resten av verden. Tilsvarende tunneler på land finnes, men de spesielt store åpningene gjør prosjektet unikt – og ekstra komplisert, sa Johnsen.

Han la til at kostnadsveksten de siste årene har vært betydelig, drevet av pandemi og krig i Ukraina, men at den estimerte nytten av prosjektet har økt i takt med prisen.

Ifølge Kystverket er de største gevinstene:

  • Redusert drivstoffbruk til en verdi av 173 millioner kroner.
  • Spart ventetid verdsatt til 476 millioner kroner.
  • Samt gjenbruk av steinmasser til næringsområder, beregnet til hele 1,16 milliarder kroner.

Over en 75-årsperiode er det beregnet en utslippsreduksjon på 130.000 tonn CO₂, opplyser Johnsen.

Kystrederiene: – Bare småpenger
Kystrederiene mente at dagens situasjon til sjøs aldri ville blitt akseptert på land.

– Hadde man måttet vente over 24 timer på å kunne kjøre en riksvei hadde det vært nasjonale nyheter, men når det gjelder sjøveien er dette regnet som normalt, sa seniorrådgiver Karsten Sprenger.

Han kalte prosjektet en nødvendighet for både medlemmene og norsk skipsfart generelt, og trakk paralleller til andre milliardprosjekter på land.

– Å flytte en flyplass i Bodø 900 meter har en kostnadsramme på 7 milliarder, omtrent det samme som skipstunnelen. Når man ser på tryggheten dette vil gi for kysten, så er dette bare småpenger, sa Sprenger.

Kystrederiene opplyste at ifølge en medlemsundersøkelse vil 80 prosent av medlemsfartøyene bruke tunnelen daglig dersom den blir bygget.

Et fellestrekk i innleggene var at alle trakk frem andre milliardprosjekter på land som målestokk. Moss-jernbanen (30 milliarder kroner), Stortingsgarasjen (2,3 milliarder kroner) og regjeringskvartalet (54 milliarder kroner) ble brukt som eksempler på at kostnadsrammen for Stad skipstunnel ikke er unik. Foto: Mats Mørk