Regjeringen ønsker nullutslipp: – Hvordan i svarte skal vi kunne etterfølge disse kravene?

Regjeringen vil at servicebåtene i havbruket skal bli utslippsfrie. Næringen mener at det fremstår som en ønskedrøm. 

Regjeringen har sendt på høring et forslag til forskrift som vil kreve at 90 prosent av energibruken til fartøy under 24 meter i havbruksnæringen skal være utslippsfri.

For nye fartøy under 15 meter foreslås kravet innført fra 2028, og for fartøy mellom 15 og 24 meter fra 2030. For eksisterende fartøy kan kravet komme fra 2035 og 2040.

Forslaget har skapt sterke reaksjoner i næringen.

– Vi har verken kraft eller nett
Aleksander Uteng er daglig leder i Sjømatklyngen Senja, en næringsklynge med cirka 50 bedrifter og omlag 20 samarbeidspartnere. Han mener forslaget er urealistisk slik situasjonen er i dag.

– Hvordan – unnskyld ordbruken – i svarte skal vi kunne etterfølge disse kravene? spør han.

– Ingen er imot det grønne skiftet, alle vil være med på den grønne omstillingen. Men det må faktisk være gjennomførbart, og det må være noen insentiver for at vi skal komme dit. Det er det ikke i dag, legger Uteng til.

Han peker på tre hovedutfordringer: mangel på kraft, mangel på nett, og at anleggsbidragene for å bygge ut kraft i distriktene er mange ganger dyrere enn i sentrale strøk.

– Og hvilken næring er det dette rammer? Jo, det er sjømatnæringen som ligger spredd langs kysten, sier Uteng.

Han viser til en kraftrapport han selv har laget for sjømatnæringen på Senja.

– Vi har ingen ladeinfrastruktur, og det finnes ingen struktur for hvem som skal tilrettelegge for denne ladingen. Når man har fartøy som beveger seg langs kysten, må man også ha strøm mange steder – ikke bare på et sted. Hvem skal bestille denne strømmen?

Les også: Økt lønnsomhet blant servicebåtaktørene

– Lite realistisk
Også servicebåtrederiet Abyss, som opererer 20 båter langs norskekysten og to på Island, stiller seg kritisk. Driftsdirektør Stein Arve Olsen mener forslaget mangler realisme.

– Vi har en forventning om at det i alle fall skal foreligge en plan for hvordan man skal nå dette målet. Umiddelbart fremstår det som lite realistisk, når man tar utgangspunkt i at kanskje mellom 800 og 1000 båter faller innenfor kategorien servicebåter under 24 meter, sier han.

Han peker på både tekniske og fysiske begrensninger.

– Det er en del fysiske lover som tilsier at det vil bli vanskelig å innføre blant annet hydrogen på små båter, fordi det er så plasskrevende. Andre energibærere som ammoniakk er heller ikke egnet.

Olsen mener målsettingen er god, men at den må følges av konkrete løsninger.

– Jeg er ikke kjent med at det finnes noen konkrete planer for de tekniske løsningene som må til. Det finnes også mange varianter av hva som regnes som nullutslipp.

Han peker på at hybridbåter allerede finnes, men at de i praksis ofte drives på diesel.

– Når det ikke finnes ladeinfrastruktur, bruker man jo diesel for å generere strøm til å lade batteriet.

Les også: – Nå har vi funnet en god modell, og har en offensiv plan

– Må komme fra markedet
Olsen mener erfaringen viser at regulering alene ikke er nok.

– Det har vist seg før at det kan ha begrenset effekt når myndighetene setter opp både gulrot og pisk. Når de som kjøper tjenestene vi leverer stiller krav til reduserte utslipp, og er villige til å betale for det, da vil det skje noe.

Uteng etterlyser at større aktører tar ansvar:

– Noen må være voksne her og sette skapet på plass. Vi prøver, men vi er en liten næringsklynge. Vi håper at Sjømat Norge og andre med mer pondus kan belyse dette problemet, for dette går ikke an.