Hvorfor måtte de gjøre det så dyrt og komplisert?

Det er knyttet stor spenning til utfallet av valget. Klarer den rødgrønne regjeringen å “stå han av”? 

I forbindelse med Stortingsvalget i 2021 var det mange som var opptatt av at skattenivået i næringen ikke skulle økes. En av dem var SalMar-eier Gustav Witzøe. Han skal ha fått garantier fra SP-leder Trygve Slagsvold Vedum i forkant av valget, om at det ikke ble økt beskatning dersom han fikk plass i regjeringskorridorene.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet vant valget, og med støtte fra SV etablerte de en regjering, der Vedum ble finansminister. Ett år senere sprang bomben. Det ble innført grunnrenteskatt på oppdrett i sjø. Næringen var i harnisk. Og Witzøe la ikke noe i mellom. Han følte seg sveket av Vedum.

Provenybom
Trygve Slagsvold Vedum og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) trodde på årlige inntekter på inntil 3,8 milliarder kroner. Nå har grunnrenteskatten eksistert i to og et halvt driftsår, og det er snart et nytt stortingsvalg. Foreløpig ser det ikke ut til at forventningene slår til med det første.

I vinter regnet Kontali seg frem til at Regjeringen hadde bommet med en milliard kroner på provenyet i 2023.

Oppdretternes inntjening i 2024 synes heller ikke å være like god som det foregående året. Flere oppdrettere har hatt betydelig lavere grunnrenteskattekostnad enn i 2023.

Og det ser ikke ut til at det blir det store løftet i år heller.

Utilsiktet effekt
Riktignok har innføringen av grunnrenteskatten bidratt til en omfattende omorganisering av selskapsstrukturen i næringen. Men dersom vi skal tro Vedums statssekretær Erlend Grimstad, var ikke dette en del av planen ved innføringen av det nye skatteregimet.

Selv om omorganisering av næringen ikke var tilsiktet, kan det likevel være en fornuftig utvikling. Men ikke i form av oppkjøp og fusjoner. Heller som en synliggjøring av verdiskapningen i verdikjeden, som historisk sett først og fremst har kommet frem i sjøfasen. Ihvertfall for de mindre aktørene.

Men det er på det rene at svært mye av kapitalkostnadene i næringen er knyttet til veien frem til sjøfasen. Å bygge nye smoltanlegg er eksempelvis svært kostbart. Her kan det nye skatteopplegget bidratt med en dytt i kapitalallokeringen, rett og slett fordi landbasert oppdrett og smoltproduksjon beskattes lavere – samtidig som den samlede produksjonskostnaden på smolten, pluss en fortjenestemargin, prises inn.

Og det er ikke nødvendigvis noe negativt. Problemet er at dette ikke var tilsiktet. Planen var å skatte det som er blitt oppfattet som superprofitt, oppdrett i sjøfasen. Punktum.

Les også: Skatteadvokat: – Nye regler gir riktig pris på smolten

Keep calm, carry on
Hittil har den største vinneren vært forvaltningen, som har fått bevilgninger på 12,4 millioner kroner to år på rad for etablering av normprisrådet. I tillegg kom det en ekstrabevilgning på 6,9 millioner kroner på grunn av økte IT-kostnader i årets nasjonalbudsjett.

Normprisrådet kom i gang i fjor. I 2023 måtte oppdretterne selv sette prisene ved merdkanten. Men etter halvannet år sliter normprisrådet, eller Prisrådet for Havbruk som det formelt sett heter, fortsatt med å komme opp i fart. Nylig luftet Gustav Witzøe sin frustrasjon fordi normprisene for fjerde kvartal i fjor ble endret like etter at ligningspapirene blitt levert inn. I skrivende stund er den endelige prisfastsettingen for første kvartal i år ennå ikke på plass, kun foreløpige skatteavregninger, selv om vi snart skriver 1. september.

Og det spørs hvor lenge rådet får fortsette. Nå har jo Senterpartiet, etter at de forlot Regjeringen i vinter, gitt sin tilslutning til å avvikle normprisrådet. Ihvertfall etter at det har fått virket en liten stund til.

Største motstands vei
At innføringen har vært en suksess, er det vel uansett ingen som kan påstå. Provenyet har blitt mindre enn ventet. Og det vært et høyt støynivå i næringen.

Riktignok er det bred politisk vilje til å beskatte oppdrett i sjøfasen mer. Selv om Frp, etter noe vingling i vinter er i mot grunnrenteskatten, har Høyre signalisert at oppdrett i sjø kan utsettes for en høyere beskatning. Men de ser for seg å gjøre det på en mindre byråkratisk måte, som enkelt kan beregnes.

Det som er sikkert er at hverken Arbeiderpartiet eller Senterpartiet har vist stor vilje til å forstå, eller legge til rette for, hvordan verdiskapningen i næringen skjer. Om det har med en sterk overbevisning om at byråkratiske løsninger er de beste for næringslivet, eller at pris på mat best styres av staten, synes uklart.

Slik det fremstår nå har Arbeiderpartiet og Senterpartiet valgt største motstands vei. Man kan spørre seg: Hvorfor måtte Regjeringen gjøre det så dyrt og komplisert?

Pyrrhos-seier?
Etter alt som har skjedd siden den famøse septemberdagen i 2022, er det nærliggende å tenke på kong Pyrrhos, som seiret mot romerne år 274 før vår tidsregning. Han led så store tap at han skal ha sagt: «En slik seier til, og jeg er fortapt».

Selv om Vedum og Senterpartiet forlot Regjeringen i januar, ser det ikke ut som de har skiftet side i politikken. De synes godt plassert i den rødgrønne fløyen.

8. september er det Stortingsvalg. De rødgrønne har i skrivende stund medvind på meningsmålingene.

Det skal bli spennende å se hvilken dom velgerne ved kysten feller over innsatsen til Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Og så skal det bli interessant å følge med på om høyresiden driver på med så mye politisk kannibalisme at FrP og Høyre ødelegger for seg selv.