– Vi er veldig fornøyd med å ha fått havbruksnæringen om bord, og at de har gått med på prinsippet om at det er forurenser som skal betale, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker til Aftenposten.
– Fisk en viktig eksportvare for oss. Det er derfor viktig at næringen har samtykket i noen spilleregler som må følges, for at de skal kunne vokse videre, sier hun.
Det nye miljøfondet vil for første gang gjøre det mulig å gjennomføre en systematisk utfisking av rømt laks. Ordningen skal finansieres ved at det allerede eksisterende miljøfondet til Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeningen blir fristilt fra organisasjonen – og gjort obligatorisk.
Det innebærer at alle norske lakseoppdrettere heretter må bidra, uavhengig av organisasjonsmedlemskap.
I dag har innbetalingen ligget på 10.000 kroner pr. konsesjon. Med den nye ordningen vil denne avgiften kunne dobles, og vil ligge på mellom 15-20 000.- kroner pr. konsesjon. Tilsammen anslår Fiskeridepartementet at fondet vil ha en ramme på 15–20 millioner kroner.
– Denne løsningen vil ansvarliggjøre næringen, samtidig som vi vil få en ordning som er effektiv å administrere, sier fiskeriministeren.
Det er flere ulike metoder å drive utfisking på, avhengig av egenskaper ved elvene. Det er alt fra dykkere som fanger fisk med hendene, med håv, stang eller garn, til faste installasjoner som trapper eller laksefeller.
Oppdrettsnæringen har også godtatt at myndighetene skal sitte i førersetet, og at det er Fiskeridirektoratet -i samarbeid med Miljødirektoratet- som skal velge ut hvilke elver som er aktuelle for overvåking og utfisking. I dag er det anslått at mellom 80–100 elver, av totalt 400, kan overvåkes med dagens bevilgninger. Med den nye ordningen vil det også bli langt flere elver som vil bli aktuelle for utfisking.
