Gjennom dette verket får vi for første gang i Norge en samlet fremstilling av norsk fiskerihistorie og den betydning næringen har hatt for liv og virke på kysten gjennom flere tusen år. Norsk historie har tradisjonelt vært bondens historie.
Nasjonsbyggingen på 1800-tallet var knyttet til innlandet og bondekulturen. Vi har sett 200 års markeringen av Grunnloven som en god anledning til å rette litt på dette. For å kunne gå på en så stor oppgave var det naturlig å mobilisere hele det norske fiskerihistorikermiljøet. Verket «Norges fisker- og kysthistorie» er derfor blitt til i et samarbeid mellom universitetene i Bergen, Bodø og Tromsø sammen med Høgskulen i Volda og Museum Vest/Norges fiskerimuseum i Bergen. For å få gjennomført et så stort formidlings og forskningsarbeid har det gått med om lag 22 årsverk. Det gjelder forfattere, verkredaktører og billedredaktør. Opplegget vårt med 4 årsverk pr. bind har vist seg å være et vellykket omfang. Det har gitt rom for å gå i dybden i tillegg til de store oversikter og lange linjer.
Med en normal professorlønn, sosiale kostnader, kontorhold, litt reisepenger har hvert årsverk kostet 1 million kroner. Når vi da legger til prosjektstyring, kjøp av bilder – som for øvrig er ganske kostbart, trykkekostnad m.m. så er 27 millioner kroner en grei kostnad for et så omfattende og grundig verk. Det hører med til historien at vi opprinnelig hadde budsjettert med 4 millioner kroner mer. Med stram styring har vi maktet å redusere denne rammen.
Norsk sjømatnæring har da også vist svært stor interesse for prosjektet og har bidratt med hele 17.5 millioner til finansieringen. Det vitner om at de ønsket dette verket velkomment. Nærings- og fiskeridepartementet har stilt opp med hele 8 millioner kroner. At det noen ganger kan ha gått litt tregt med finansieringen, slik det ble antydet av en av redaktørene under presselanseringen av verket, er slett ikke uttrykk for manglende interesse, men heller at vi i prosjektledelsen ikke alltid har vært flinke nok i vår samtale med næringen.
Det ville være en helt utenkelig illusjon at prosjekter av denne karakter kan utgis på rent kommersielt vis. All erfaring viser at det ligger store bidrag fra det offentlige, institusjoner og privatpersoner bak alle store kulturverk som utgis i Norge og i verden for øvrig. I vår situasjon har næringen stilt opp når institusjoner som Kulturrådet og Norges Forskningsråd ikke ar vist interesse.
I tillegg til selve verket har de fire akademiske institusjonene av egne midler bevilget hvert sitt doktorstipend for å få frem nye fiskerihistorikere. Dette har en kostnadsramme på ca 12 millioner kroner.
Fagbokforlaget har satset stort på prosjektet i den overbevisning at her ligger det et stort gap i norske historie som de vil være med å fylle. Derfor har også de satset på prosjektet. Jeg håper de får tilbake sin innsats med god fortjeneste!
Jeg håper at dette kan justere det inntrykket av prosjekt som Aslak Berge sin kommentar den 20.08 etterlater seg.
Leiv Grønnevet, styreleder for prosjekt «Norges fiskeri- og kysthistorie.
