Slam i vinden for Framo: – Fokuset hos oppdrettere og myndigheter har snudd

Framo tror at fiskeslam kan bli «big business». For at det skal bli en realitet, må slamutnyttelsen opp i stor skala – og verdikjeden må med.

Blå, snurrebass-lignende gjenstander er blikkfang på kaien langs fjorden. Dødfiskpumpene kan anses som stjernen hos Framo LiftUP, som også leverer sentralanlegg og slamanlegg, fra Fusa i Bjørnafjorden kommune.

– Dødfiskpumpene er der vi «kommer fra», og vår kjernekompetanse, sier daglig leder i Framo LiftUP, Magnus Holmefjord.

LiftUP har sørget for dødfisk-oppsamling hos oppdrettere i nesten 30 år. Det samme systemet som plukker opp dødfisk er nå videreutviklet med spesialkomponenter, og tilpasset til å ta opp slam.

– Det er mye biomasse i hver merd. Da blir det også mye slam. Dette er en ressurs som næringen allerede kan skaffe seg tilgang på i industriell skala, sier Holmefjord.

EU til Hardanger
I januar går startskuddet for et EU-finansiert prosjekt der Framo, sammen med blant annet Ragn-Sells og en rekke oppdrettere, skal samle opp fiskeslam i Hardangerfjorden. Framo bidrar med LiftUP-teknologi for slamoppsamling, og Ragn-Sells med teknologi for å hente ut fosfor av slammet.

– Hovedfokuset i EU-prosjektet er todelt: Å finne ut av miljøpåvirkningen i fjorden, og hvordan vi kan utvikle en verdikjede for dette og utstyr til merdene. Ikke bare pumpene – men helt ned til hvordan man kan bruke fosforet og utnytte verdien i slammet, forklarer Terje Ljones, direktør for akvakultur i Framo.

Forskere fra NORCE og Havforskningsinstituttet skal måle effektene av slamoppsamlingen.

– Det blir spennende å se hvilken innvirkning dette får for en fjord, sier Ljones.

I tillegg til å kartlegge miljøpåvirkning og utvikle en verdikjede for slam, ønsker EU økt innflytelse på fosfor-markedet, forklarer kollega Geir Helgesen. I dag står land som Kina, Russland, Marokko og USA for mye av produksjonen.

Les også: – La oss legge bort debatten om vi skal samle opp slam

Så tidlig slam-potensial
– Vi gleder oss veldig til å sette i gang. Visjonen er at slam-utnyttelsen skal være sirkulær hele veien rundt, fra «fôr til fôr», sier Holmefjord.

Framo-eier Alfa Laval kjøpte opp LiftUP i 2021, etter flere års samarbeid med det som nå er blitt en sentral del av Framos akvakultursatsing. Slamoppsamling var på radaren allerede da, forteller Helgesen.

– Framo kjøpte ikke opp LiftUP bare på grunn av dødfiskbiten. De så at her kunne det også ligge muligheter innen slam, sier han.

Så langt har de levert syv slamsystemer. Allerede i 2012, nær ti år før Framo-oppkjøpet, begynte LiftUP med småskala testing av slamsystemer. På den tiden var det ingen insentiver for å ta opp slammet, ifølge trioen på kaien.

– Nå er slam i vinden. De siste fem årene har det blitt et voldsomt fokus på det. Vi er veldig takknemlige for at flere av våre kunder er så langt fremme i skoene og fronter dette, sier Holmefjord.

– Da vi gjorde de første fullskala forsøkene, med Lerøy som samarbeidspartner, var fokuset mest på å bedre bunnforholdene under åpne anlegg. Nå handler det mer om hvordan man kan få i gang en verdikjede der man kan utnytte slammet som ressurs. Fokuset hos oppdrettere og myndigheter har snudd, sier Helgesen.

Les også: Slik får slammet nytt liv

Ressurs på avveie
– Vi tror det kan bli en stor bransje. Det er også andre arter som «går på do i sjøen», for å si det pent. Det gir også slam. Så det er klart at her kan det være et marked, også utenfor laksenæringen, fortsetter Helgesen.

Framo-gjengen ser på fiskeslam som en ressurs på avveie. Rikt på nitrogen og fosfor, har det et potensial til bruk i gjødsel. Men EU ser strengt på fiskeslam som gjødselråvare: Foreløpig er ikke fiskeslam tillatt til produksjon av gjødselvarer etter EUs nye gjødselvareregelverk for CE-merkede gjødselvarer. Gjødsel med fiskeslam kan imidlertid selges til EØS-land. I Norge er det også foreslått strengere krav til fiskeslam i gjødsel. På Fusa har de likevel troen, da EU har signalisert at de vil løsne på reglene.

– Canada har endret reglene for bruk av fosfor. Her henger reglene igjen etter frykt for munn- og klovsyke som var for lenge siden. Men i dag kan allerede denne fosfor-ressursen gå til Canada, sier Helgesen.

Fiskeslam kan også brukes til biogassproduksjon.

– Biogass er ikke så stort i Norge i dag. Også her venter man på insentiver. Men med slam i biogassproduksjon kan man få en fantastisk fin energikjede, med god utnyttelse til strøm, gjødsel og mer, forklarer Helgesen.

Les også: Omdanner slam til energi: SalMar-avtale kan barbere Steinkjers klimagassutslipp

Burde få betalt
Ljones har inntrykk av at vi i Norge ligger i teten når det gjelder fokus på utnyttelse av slam. Han påpeker at dette må opp i stor skala og industrialiseres.

– Det er veldig spennende. Vi ser ulike løsninger for hva man skal gjøre nedstrøms med slammet. Det må være en suksess nedstrøms om det skal bli attraktivt å drive med slam. Derfor er vi opptatt av verdikjeden i det. Ideelt sett burde også oppdrettere i fremtiden få betalt for slammet sitt, sier Ljones.

– For en del år tilbake hadde man den samme situasjonen med dødfisk og ensilasje. Nå får man betalt for ensilasje, som det verdifulle biproduktet det er, legger Holmefjord til.

På landanlegg kan slam tørkes til 90 prosent. Men ute på fôrflåtene er volumene man får inn så store, og plassen så begrenset, at det vil være vanskelig å få til store tørkeanlegg der, forklarer Holmefjord. Derfor satser Framo heller på å avvanne slammet såpass mye (rundt 10-15 prosent) at det fortsatt kan pumpes inn fra lagringstank til fraktebåt, og at båten klarer å pumpe det ut igjen.

– Fra de største anleggene kan man få over 20 tonn med slam per dag, avvannet til 10-12 prosent tørrstoff. Det er melkebil med henger, om man skal gi litt perspektiv på mengden, illustrerer Ljones.

Slammets oppførsel
– Hardangerfjord-prosjektet er også et teknologiutviklingsprosjekt. Det gjelder å være på hugget. Og slam er ikke slam: Hvilket fôr som er brukt, type anlegg, størrelsen på fisken og så videre, spiller inn. Vi ser store forskjeller, og de syv anleggene vi har levert til har gitt oss erfaringer, forteller Helgesen.

– Fôrtypen har for eksempel mye å si for hvordan slammet «oppfører» seg fysisk, utdyper Holmefjord.

Framo hevder at slamoppsamling også kan bidra til å drive med større smolt, og til bedre utnyttelse av lokaliteter.

– Om man har slamoppsamling, kan man kjøre mer effektivt på lokaliteter og utnytte de bedre. Prøveprosjekt tyder på at man da kan kjøre ti måneder i sjø med storsmolt, og kun ha to måneder brakklegging før neste produksjonsyklus, sier Holmefjord.

– Det kalles også intensiv drift. Flere har forsøkt dette, også med å kjøre to generasjoner storsmolt på én 24 måneders periode, utdyper Ljones.

Framo LiftUP er med i prosjekter for å teste ut dette videre. Ljones forklarer at en forutsetning for intensiv drift er enten gode bunnforhold, eller oppsamling av slam. Med to generasjoner på én 24 måneders periode kan man grovt sett si at påvirkningen av slam under anlegget (punktbelastningen) dobles.

– Man kan redusere punktbelastningen ved å ta opp slammet, og dermed kan man utnytte kapasiteten på lokaliteten bedre, sier han.

Les også: Slam fra fôrrester og fiskeekskrementer kan gi strøm til 600.000 husstander