Slik får slammet nytt liv

– Det vi gjør handler også om mine forventninger til hvordan leverandørindustrien skal oppføre seg, sier Bioretur-gründer Steinar Wasmuth.

Slam fra oppdrett, som består av fôrrester og “fiskebæsj”, kan bli til gull. I hvert fall om man spør Steinar Wasmuth og Hermund Ramsøy, administrerende direktør og markedssjef i Bioretur.

“Med et økt fokus på sirkularitet kan det argumenteres for at slam er ressurser på avveie”, skriver Sjømat Norge på sine nettsider. Å kvitte seg med slam krever transport over lange avstander, og mye energibruk.

I denne utfordringen ser Wasmuth og Ramsøy løsninger. iLaks tok en prat med dem om slam og samfunnsansvar.

Møkkaskolen
Hvordan samler man et team av kompetente folk, når man bestemmer seg for å gjøre slam til business? Vel:

– Det finnes ingen møkkaskole noe sted, sier Wasmuth, som tidligere har fått tilnavnet “møkkakongen” i andre medier.

Han lever fint med det. Det har tross alt blitt noen år der møkk har vært en rød tråd i karrieren. Tidligere drev han gård og ridesenter. Problemer med avsetning av hestemøkken førte til etableringen av en fabrikk som produserte gjødsel basert på hestemøkk.

– Dette startet jo med at vi ble utfordret av oppdrettsnæringen til å gjøre det samme med fiskeslam som vi gjorde med hestemøkk, sier Wasmuth.

– Mange sa at det var umulig.

De tok utfordringen, og de siste årene har det kun handlet om fiskeslam. Selskapet hans leverer en tjeneste der oppdrettere kan “outsource” slambehandlingsanlegg til en fast månedspris.

Wasmuth og Ramsøy forteller at de ønsker å unngå at slam, der det aller meste består av vann, transporteres over store avstander med trailere. Dette bidrar til utslipp, og burde tas med i regnestykket når man ser på klimaavtrykk, mener de.

– Mange gjør kun slammet til gjørme og kjører det bort, sier Wasmuth.

Gjør seg i gjødsel
Slammet går gjennom en prosess der det blir avvannet, tørket, og hygienisert på svært høye temperaturer. I prosessen blir slammet omgjort til 90 prosent tørrstoff, ifølge Ramsøy og Wasmuth. Dette reduserer volumet betraktelig.

Da sitter man igjen med et sluttprodukt som kan brukes i gjødsel. Wasmuth understreker at de selv ikke er gjødselprodusenter, men råvareleverandører.

Fiskeslam har for høyt innhold av kadmium og sink til at det egner seg som gjødsel i seg selv. Men som råvare og ingrediens i gjødsel, fungerer det godt.

Slammet i seg selv eksporteres ikke, men brukes i gjødsel som er etterspurt i områder med mangel på fosfor i jorden. Blant annet eksporterer samarbeidspartner Terramarine gjødsel til Asia. Det kan brukes til produksjon av kaffeplanter og enkelte kornsorter, som ris i Vietnam. Det har også vist seg effektivt på hamp:

– Det har vist seg å fungere godt til å dyrke medisinsk marijuana, av alle ting, forteller Wasmuth.

Tørrslam på toget
Gjødslet produseres i Stavanger, og Bioretur har flere anlegg i Finnmark. Hvordan frakter de tørrstoffet fra nord til sør?

Det tas med via Finland og elektrisk tog, før det ender opp i Stavanger. Det tok dem nesten ett år å få sertifiseringene de trengte for å frakte det med togruten, forteller Ramsøy.

– Det var få som forsto at dette ikke var “waste trafficking», sier Wasmuth.

Forståelse fikk de til slutt. Wasmuth og Ramsøy understreker at det skal lønne seg å velge miljøvennlig.

– Det vi gjør handler også om mine forventninger til hvordan leverandørindustrien skal oppføre seg, sier Wasmuth, men:

– Om det kun hadde vært et idealistisk prosjekt, ville det ha dødd med meg.

Ramsøy forteller at de har en “hubtankegang”: Mengder av tørket slam kan samles opp før det fraktes videre. I store sekker på ett tonn, kan tørrstoffet stå lagret i opptil flere år – så lenge det står tørt.

Strengt regelverk
Mattilsynet har strenge krav for innhold på gjødselvarer, og produktet må testes jevnlig for å sikre at det ikke inneholder patogener som kan føre til smitte, eller tungmetaller.

EU-regler spiller også inn: Unionens nye regelverk tillater foreløpig ikke fiskeslam som råvare til produksjon av gjødselvarer.

Grunnrenteskatten kan også by på utfordringer. Om den har Wasmuth følgende å si:

– Det er selskaper som oss lakseskatten rammer. Selv om vi klarer oss fint, går mange selskaper konkurs. Det har lagt mye lokk på innovasjon, og mange leverandører er i ferd med å gå under.

Bioretur jobber kun med landbaserte anlegg, forteller Wasmuth. De har elleve ansatte i kjernestaben, hovedkontor i Bergen, og flere anlegg både i Norge og i utlandet – blant annet i Canada.

Selskapet har vunnet flere bærekraftspriser, både internasjonalt og nasjonalt.

I 2022 hadde selskapet en omsetning på 29,7 millioner kroner, et byks opp fra 4,9 millioner kroner året før. Driftsresultatet i 2022 ble på 2,4 millioner kroner.