Forsker om stor-rømmingen: – Ikke slik at all smolt som rømmer, vil dø

– I gåseøyne er det en «gunstigere tid» å rømme på, for villaksen, sier NINA-forsker Tor Fredrik Næsje. Han ville likevel ikke hvilt seg på den puten.

Lørdag 7. desember meldte Mowi fra om en større rømmingshendelse fra sitt settefiskanlegg ved Glomfjord i Meløy kommune. I forbindelse med levering av smolt hadde hele 65.000 småfisk, med en snittstørrelse på 115-120 gram, havnet på rømmen i Nordlands-fjorden.

Siden har de jobbet med gjenfangst, i samarbeid med lokale fiskere. Men hvordan er forholdene for rømt smolt av denne størrelsen, på denne tiden av året? Og er det stor risiko for at de vil blande seg med villfisk?

Les også: 65.000 smolt rømte – så mange har Mowi gjenfanget

Lav sannsynlighet
– Vi vet fra merkestudier at smolt og postsmolt som røm­mer kan kom­me til­ba­ke som gy­teklar laks et­ter 1–3 år i ha­vet, og at den da i all hovedsak er kjønnsmoden, sier Monica Solberg, som forsker på populasjonsgenetikk hos Havforskningsinstituttet.

– Men andelen er lav, og av smolt som rømmer, er sannsynligheten for at den overlever fram til kjønnsmodning og vandrer opp i elvene lavest for smolt som rømmer på høsten, forklarer hun.

Solberg mener årsaken til dette er sammensatt: Villsmolt vandrer til havs om våren, slik at det er unaturlig for smolt å vandre til havs nå på vinteren. Trolig er det også dårlig mattilgang på denne tiden av året.

– Vi vet også at oppdrettslaks er et lettere bytte for predatorer, og av den grunn også vil ha lavere overlevelse enn villsmolt.

Les også: HI: Rømt oppdrettslaks blir meir lik villaks jo lenger den er på rømmen

«Gunstigere» timing
– I gåseøyne er det en «gunstigere tid» å rømme på, for villaksen. Villsmolten går ut på våren, så at den rømte fisken her vil finne villsmolten ute i havet og blande seg med den, er ikke så sannsynlig, sier Tor Fredrik Næsje, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Næsje forsker blant annet på overvåking av laks, og sitter i styringsgruppen for trafikklyssystemet. NINA har også i sine undersøkelser sett at blant rømlinger som senere blander seg med villfisk, finnes det laks som rømte da de var smolt.

– Man kan ikke se bort fra at en mindre andel av dem vil overleve, og dersom de overlever og får vokse kan de blande seg med villfisken når de blir kjønnsmodne. I så fall kan en mindre andel av disse også gyte i elvene om 1-2 år, sier Næsje.

– Kan ikke friskmelde en rømming
Næsje påpeker at omfanget på rømmingshendelser vil ha betydning for hvilke konsekvenser det kan gi for villaksen.

– Man kunne gjerne sagt at konsekvensene ville blitt lave, om det var færre fisk som rømte. Dette er en stor rømming. Å «friskmelde» rømmingen ville ikke jeg gjort. Selv om man kan forvente mindre konsekvenser når det er snakk om så små fisk på rømmen, er det et stort antall fisk som har rømt, påpeker han.

– Det vil nok få mindre konsekvenser enn om det rømte like mange slaktemodne fisk. Men dette er en rømming som bør følges opp. Vi kan ikke friskmelde en rømming bare fordi det skjer på denne tiden av året, sier Næsje.

Han mener det er stor grunn til å stille spørsmål om konsekvensene av en slik rømming som den som skjedde forrige helg, selv om det er snakk om små smolt.

– Selv om man kan anta at dødeligheten er større – siden de har rømt som småfisk, og på vinteren-, kan man ikke gå ut fra at alle vil dø. Det er ikke slik at all smolt som rømmer, vil dø. Den rømmer på en tid av året der det er mindre mat i sjøen. Men hvor mange som vil overleve og vokse i fjordene, vet vi lite om med den kunnskapen vi har i dag, sier NINA-forskeren.