Setter inn kunstig intelligens i perlesnormanet-kampen

Nyheter
0

Perlesnormaneten observeres i økende grad langs kysten. Forskerne i JellySafe bruker flere varianter av kunstig intelligens (KI) og kamerasyn for å få mer kunnskap om den mystiske maneten.

Maneten drepte tre millioner oppdrettsfisk i sjø i fjor. I forrige uke gikk Mattilsynet ut med at den har tatt livet av mye fisk også i år – og ba oppdrettere om å sette inn tiltak. Forskerne vet ennå ikke hvordan den kommer hit, hvilken art den er, eller hvordan oppdrettere kan stålsette seg mot manetskader.

Prosjektet JellySafe, som ledes av Havforskningsinstituttet (HI), overvåker antall observasjoner, og jobber for å få økt kunnskap om maneten slik at man kan finne frem til gode tiltak.

KI er blant det forskerne tyr til i prosjektet. Blant annet skal analyseapparatet FlowCam ta bilde av arter som finnes i vannprøver, og KI trenes opp til å gjenkjenne de ulike artene fra et bildearkiv. Nå med et særlig fokus på perlesnormaneten.

Karakteristisk
– Perlesnormaneten er veldig karakteristisk, så det bør være relativt enkelt å trene opp kunstig intelligens-modellen til å kjenne den igjen, sier havforsker Mats Huserbråten, i en sak på HIs nettsider.

Han er involvert i et prosjekt som skal oppdage maneten med en selvgående undervannsdrone. Dronen ser gjennom kameraøyne, og har en liten, innebygd datamaskin med en KI-modell som har lært seg å oppdage perlesnormaneten.

Mats Huserbråten er i gang med å utvikle en drone som skal detektere perlesnormanet. Foto: Bente Kjøllesdal / HI

Prototypen bygger han selv, ved hjelp av forbrukerelektronikk utviklet for luftdroner, og komponenter tegnet og laget med 3D-printer.

– Tanken er at når dronen ser noe som ligner en perlesnormanet, kjører den av kurs for å ta nærbilde av objektet, forklarer Huserbråten.

Fem dagers manetvarsel
Andre forskere, som oseanograf Jon Albretsen, skal modellere hvor perlesnormaneten kan komme til å dukke opp i fremtiden. Han skal bygge videre på en modell som simulerer hvor partikler kan spre seg med strømmene. Ved hjelp av dette skal han utvikle et fem dagers «manetvarsel».

Utfordringen med perlesnormaneten er at det er vanskelig å sette inn avbøtende tiltak, selv om man har et fem dagers forvarsel. For åpne merder er det lite kunnskap om effektive tiltak, om maneten først har nådd anlegget.

Les også: Næringen følger nøye med på perlesnormaneten: – Usikre på om det vil virke

Perlesnormaneten kan bli 30 meter lang, og dele seg opp i små biter når den treffer notveggen, bølger eller andre hindringer. Den har sviende neslegift som kan gjøre stor skade på fisk, og som vi så i fjor kan den føre til massedød i merdene. Her en skadet fisk fra Havforskningsinstituttets eget anlegg. Foto: Margareth Møgster / HI

Noen prøver ut strømgjerde som i utgangspunktet skal bøte på lakselus-problemet, mens andre sverger til nedsenkede merder. HI-forskerne anbefaler at fisken bør ha gode oksygennivåer og ikke være stresset.

Derfor bør man unngå håndtering, avlusing og trenging så mye det lar seg gjøre, om maneten nærmer seg.

I tusen biter
Det går også an å stoppe opp fôringen i noen dager. Om maneten er kommet til merden, bør man unngå å rengjøre noten fordi maneten da kan gå lettere i oppløsning og trenge inn i merden. Man bør også unngå å sette ut smolt i områder der maneten er til stede, ifølge HI-forskerne.

– Det eneste vi kan si i dag, er at en må sørge for at miljøvilkårene i merdene er så gode som mulig, sier forsker og JellySafe-leder Tina Oldham.

Oldham anbefaler også å la være å rengjøre nøter med perlesnormanet hengende fast i maskene.

– Da vil maneten bare gå i tusen biter, og enklere komme inn i merden, sier hun.

Tidligere forskningsresultater tyder på at barrierer fører til mindre maneter i merd. Barrierer reduserer imidlertid den naturlige vanngjennomstrømmingen, noe som kan svekke oksygenforholdene for fisken. En pumpe med lav lufttilførsel viste likevel lovende resultater.

Fanget adferden på video
Forskerne har også flere timer med video fra anlegg som er rammet av maneten. Klippene skal brukes til å utvikle nye velferdsindikatorer for oppdrettsfisken, og til å bygge opp et videobibliotek av fiskens adferd.

Videoene kan bidra til å kjenne igjen hvordan laks oppfører seg når det er manetfare på ferde. Fra før av har man blant annet sett nedsatt appetitt, vridningsbevegelser, fisk som står loddrett i vannsøylen og flere svimere. 

Selv om forskerne ikke vil spå om vinteren i år blir like ille som i fjor, ser de et mønster: Maneten har typisk dukket opp langs kysten når det nærmer seg vinter, og nådd en topp i november/desember, for så å avta i januar.

Les også: – Ikke lurt å sammenligne antall observasjoner og prøve å forutsi hvordan vinteren blir

I år har antall observasjoner økt raskere enn i fjor. Det var per uke 43 meldt inn 231 observasjoner av maneten.

Observasjoner av maneten i 2022, 2023 og 2024. Graf: Jellysafe/HI