Innsiden av den nye filetfabrikken er hemmeligstemplet. Vi slapp likevel inn i andre rom, og fikk en statusoppdatering fra det Bømlo-baserte oppdrettskonsernet.
En lakserosa vegg pryder «kinosalen» i nybygget på Kvednavikjo. Herfra ser vi rett inn i kjølehallen, som har vokst seg 1.800 kvadratmeter stor det siste året. Foredlingsfabrikken har doblet seg i størrelse, og er nå på rundt 1.600 kvadratmeter. Sistnevnte bygg er ikke åpent for journalister med kamera da iLaks besøker Bremnes Seashore – men de forteller gjerne om hvordan det går.
– Det har vært en byggeplass siden 2020. Så det er godt å få alt ferdig nå, sier fabrikkdirektør Geir Ivar Ådnanes.
– Det er mye software og automasjon som skal fungere sammen. Det har vært en ekstra utfordring. Men det er en fin og topp moderne fabrikk. Det blir også veldig viktig å ha råstoff gjennom hele året, sier fabrikkdirektør Geir Ivar Ådnanes. Foto: Tina Totland JenssenI vår måtte Bremnes stanse produksjonen og permittere nær 200 ansatte, etter en vanskelig periode med fiskesykdom og manetangrep. Mot slutten av april fikk de ansatte komme tilbake på jobb. Måneden etter var den nye fabrikken klar.
– Vi startet opp i mai. Det er alltid noe «klur» og innkjøringsproblemer, men det går bedre og bedre. Vi er ikke helt i mål enda, men vi nærmer oss, forteller Ådnanes.
Et slagkraftig år
Den opprinnelige planen var å bygge ny kjølehall og foredlingsavdeling på til sammen 14.000 kvadratmeter, som skulle stå ferdig i 2023. Så ble grunnrenteskatten annonsert, og byggeplanene lagt på kjøl. I april stod Bremnes likevel klar med en mindre versjon av Salma-fabrikken – oppgradert og utvidet.
«Nedskalerte, utsatte eller avlyste investeringer. Stor usikkerhet og nedbygging av markedsarbeidet – og permitteringer.» Slik beskrev styret ringvirkningene av lakseskatten i fjorårets årsrapport. Akkurat hva den mye omtalte skatten kan bety for Bremnes fremover, er for tidlig å si, ifølge utviklingsdirektør og pressekontakt Simon Nesse Økland.
– Det blir jo begrenset hvor mye penger en har til å investere for totalt sett, sier Ådnanes.
Les også: Bremnes Seashore fikk et krevende fjorår. 2024 har heller ikke vært knirkefritt.
Utviklingsdirektør Simon Nesse Økland og HR-direktør Anne Marie Meling foran kjølehallen. Foto: Tina Totland JenssenBømlo-oppdretteren produserer laks i Sunnhordland, Hardanger og Rogaland. Her må oppdrettere redusere produksjonen, etter at produksjonsområde 3 i år fikk rødt lys i trafikklyssystemet. Vedtaket trådte i kraft i september.
– Hva får nedtrekket å si for dere?
– Tilgang på råstoff er en av de største utfordringene for den nye fabrikken. Særlig i første kvartal, både til pakking og foredling. Normalt sett har vi mindre tilgang på fisk på vinteren. I år hadde vi en stor permitteringsperiode. Så det er en utfordring, sier fabrikkdirektøren.
– Sesongtilpasset MTB en nøkkel
– Her er sesongtilpasset MTB (maks tillatt biomasse) en nøkkel. Det har vi bedt om å få teste mange ganger, og fått mye støtte for fra de fleste. Bortsett fra regjeringen, sier Økland.
En standard konsesjon gir lov til å ha 780 tonn laks i merdene. Laksen vokser imidlertid raskere i varm sjø, og de svingende temperaturene i Norge gjør at volumet på slakteklar laks er langt høyere i sommer/høst-sesongen, enn i vinter/vår-sesongen. Ved å nedjustere mengden laks man setter ut om våren, og øke mengden laks i sjø på høsten, ville det stått like mye laks i merdene totalt på et år som med dagens ordning. Men oppdrettere kunne med sesongtilpasset MTB ha sørget for å ha et jevnere høstevolum å forholde seg til året gjennom.
– Skal vi ha en foredlingsindustri i Norge, må en se på løsninger for å gjøre høsting av laks jevnere året gjennom, sier Simon Nesse Økland. Her et glimt fra kjølehallen til Bremnes Seashore. Foto: Tina Totland JenssenArgumentet for ordningen er at sesongtilpasset MTB kan gi en jevnere tilgang på fisk for foredlerfabrikkene, som igjen kan gi jevnere leveranser til markedet, mer stabile arbeidsplasser, og redusere behovet for permitteringer.
Et kinderegg
– Med sesongtilpasset MTB kan man høste fra et «levende lager», ved å bygge opp en høyere MTB gradvis gjennom høsten og frem til nyttår, og deretter bruke av dette lageret til å jevne ut uttaket av laks i første kvartal det neste året. Skal det være volumnøytralt må man bygge ned MTB-en i løpet av våren, slik at man også får lavest mengde fisk i sjøen akkurat når villaksen vandrer ut. Da får man et kinderegg der man både får en forutsigbarhet for bransjen, og samtidig mindre lusepåvirkning på utvandrende villaks, sier Økland.
Han forteller at det er krevende for ansatte, markedet og bemanningsmessig å forholde seg til et høstevolum som i første kvartal er en tredjedel av mengden i tredje kvartal. Bremnes har søkt om å få teste ut sesongtilpasset MTB, men fått avslag. Økland mener det er underlig at forslaget ikke har fått politisk støtte.
– Vi som selskap har søkt om en prøveordning med sesongtilpasset MTB, for å kunne bevise at det fungerer. Det er ikke prøvd før, siden det ikke er lov å ha noe annet enn en konstant MTB-grense gjennom året, sier Simon Nesse Økland. Her er Bremnes sin lokalitet Trettholmosen. Foto: Tina Totland JenssenTidligere i høst ble fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) spurt av Helge André Njåstad (FrP) om hvorfor Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) ikke støtter sesongtilpasset oppdrett.
– Tillatelsessystemet vårt er allerede komplisert og fragmentert, og det vil bli enda mer komplisert om det blir iverksatt flere særordninger. Enhver ny ordning vil øke kompleksiteten av dagens reguleringer og gi risiko for utilsiktede miljøkonsekvenser, svarte hun da.
iLaks har sendt en henvendelse til NFD om hva de legger i «utilsiktede miljøkonsekvenser», men så langt ikke fått svar. Næss har også vist til at departementet vil vurdere tillatelsessystemet i den nye havbruksmeldingen som kommer i 2025.
