Arctic Fish om lakseprotestene: – Et ekstra press på å gjøre dette riktig

Nyheter
0

Selskapet savner objektivitet i diskusjonene om oppdrett i åpne merder på Island. Men de ser også noe positivt med all kritikken.

– De naturgitte forholdene her, og fjordene, gjør dette til et godt sted å drive med fiskeoppdrett. Det er også et område med behov for aktivitet. Den lokale støtten er stor, da bedrifter som oss bidrar til å skape aktivitet og arbeidsplasser, sier daglig leder i Arctic Fish, Stein Ove Tveiten.

iLaks besøkte det islandske oppdrettsselskapet, som er deleid av Mowi, i mai.

Nordvest på Island har Arctic Fish seks lisenser og fem aktive lokaliteter. De forteller om økt tilflytning av folk som har funnet arbeid i laksenæringen i vestfjordene – blant annet ved deres oppdrettsanlegg og nye slakteri.

Les også: – Alt du ser her i dag, er bygget opp i løpet av de siste syv årene

Kommenterer skrekkbildene
Arctic Fish var imidlertid i hardt vær i fjor høst, da 3.500 storfisk rømte fra en merd i Patreksfjordur. Senere på høsten la naturverner og kajakkpadler Veiga Grétarsdóttir ut en video fra en annen fjord, som viste fæle bilder av lus- og bakteriespist laks. Ifølge myndighetene gikk rundt én million laks tapt på grunn av luseangrep, som rammet både Arctic Fish og Arnarlax.

Det siste året har det vært flere hissige protester i Reykjavik, og artisten Björk er blant dem som har meldt seg på i kampen mot oppdrett i åpne merder.

– Dere har lokal støtte i Isafjordur, men det har vært mye motstand mot sjøoppdrett på Island den siste tiden?

COO ved slakteriet, Kristján Rúnar Kristjánsson forteller at Arctic Fish får mye støtte fra folk langs kysten og av interesseorganisasjoner på Island. Han opplever det likevel som vanskelig for oppdrettsnæringen å nå frem med sin side av saken, i den betente debatten om åpne merder som foregår på Island. Foto: Tina Totland Jenssen

– Når store selskaper som Patagonia kjører kampanjer på hvordan vi ødelegger miljøet, og dette går globalt, får det selvfølgelig mye oppmerksomhet. Folk pepres med dette budskapet. Når alt man ser er denne konstante strømmen av dårlige nyheter, forstår jeg at folk som bor i Reykjavik blir imot fiskeoppdrett, sier sjefsoperatør ved slakteriet i Isafjordur, Kristján Rúnar Kristjánsson.

– Vi har hatt en superiorandel på 98 prosent den siste tiden, og normalt sett er den på 95 prosent. Likevel trykkes kun de grusomme bildene fra i fjor, av fisken som vi ble nødt for å destruere. Og når vi forsøker å si noe, blir bransjen gjort narr av. Som om det vi sier er løgn, fortsetter han.

Les også: Bli med på lusetelling i en islandsk fjord

Snur på det
– Problemet i dag er at nesten alle får nyheter og informasjon via sosiale medier. Mens vårt fokus er på produksjonen, og å gjøre ting bedre, er andres fokus i stor grad å hamre ut dette budskapet i sosiale medier, sier Egill Ólafsson, selskapets operasjonsleder for sjø.

Egill Ólafsson utenfor Arctic Fish sitt slakteri i Isafjordur. Foto: Tina Totland Jenssen

Daglig leder Stein Ove Tveiten ser imidlertid et positivt aspekt ved motstanden.

– Du kan også snu på det. Alt det kritiske fokuset legger et ekstra press på å gjøre dette riktig. Som er bra. Det vi til tider mangler, er mer objektivitet i diskusjonene, sier han.

– Ja, det er ikke bare en dårlig ting. Når fingrene hele tiden peker mot deg, blir du enda mer fokusert, istemmer Kristjánsson.

iLaks ble vitne til lusetelling i Dyrafjordur. Arctic Fish fant ikke lakselus ved denne sjekken. Foto: Tina Totland Jenssen

Én fjord, én oppdretter?
Regjeringen på Island har foreslått å dele opp produksjonsområdene for sjøoppdrett i biosikkerhetssoner, der én oppdretter i praksis får eneansvar for ett område – eller en fjord. For Kaldvík i øst blir dette en enkel sak, da de uansett driver alene i disse fjordene. For de tre oppdretterne som deler på vestfjordene, Arctic Fish, Arnarlax og Háafell, kan det bli verre å få til i praksis.

Les også: – Vi har lært fra Norge og Færøyene at delt ansvar gir et «race to the bottom»

– Jeg forstår grunnlaget og logikken bak dette. På mange måter høres det logisk ut, og det er også noe vi kan se for oss. Likevel er det noen utfordringer; det ville vært utfordrende å finne et stort nok område til å passe alle de nåværende oppdretterene, hvis vi skal dele fjordene opp i effektive soner, slik som de foreslår, sier Tveiten.

Et av oppdrettsanleggene i fjorden Isafjardardjup. Foto: Tina Totland Jenssen

– Jeg tror ikke myndighetene, med dette forslaget, ønsker å gjøre strukturelle endringer. Bekymringen er at om vi har et oppsett som pusher frem dette, kan vi ende opp med oppdrett i mange mindre områder, som vil påvirke biosikkerheten og hele poenget med biosikkerhetssoner, fortsetter han.

Positive – med forbehold
Selskapets daglige leder mener det er best om oppdretterne finner en løsning sammen.

– Vi er i utgangspunktet positive til «én fjord, én oppdretter»-forslaget. Men da må vi få en viss fleksibilitet til å gjøre dette på en fornuftig måte, med biosikkerhet i høysetet, sier Tveiten.

– Selskapene i vestfjordene har brukt millioner av kroner på å ha Ronja Strand liggende i beredskap. Vi har også begynt å behandle mot lus, med god suksess, forteller Kristjánsson. Her ligger Sølvtrans’ Ronja Harvester (midt i bildet) til kai i Isafjordur. Foto: Tina Totland Jenssen

Les også: Dette tror Kaldvík er grunnen til at de har sluppet unna lus på Island

Tveiten påpeker at det er seks fjorder å dele på i nordvest, og mener at hver oppdretter måtte hatt tre – eller kanskje fire – fjorder for å få dette til å fungere. Ólafsson er på sin side ambivalent:

– Jeg er ikke imot ideen, men det kan være vanskelig å få det til å skje. Det er muligens også for sent, kommenterer han.

– Fordi oppdretterne allerede har etablerte områder i fjordene her?

– Ja.

Selene soler seg langs hele Dyrafjordur, der Arctic Fish driver alene. Det har skjedd at de deiger seg på fôringskablene – men ifølge de ansatte på fôringssentralen, tar ikke disse for seg av merdene (i motsetning til selene på Færøyene). Foto: Tina Totland Jenssen

Les også: Denne var blant hovedårsakene til laksedød på Færøyene i fjor