– Vestlandet får begge deler. Dårlige overlevelsesforhold i sjøen, og menneskeskapte forhold knyttet til oppdrett.

Både lakseoppdrett og havmiljøet kan redusere antallet villaks som kommer tilbake til elvene, mener havforskerne. Men hvorfor vet vi ikke mer om hva som skjer med laksen i havet?

– På Vestlandet er det ikke tvil om at det er et vesentlig bidrag fra lakseopprett og i hovedsak lakselus. Vestlandet får begge deler. Dårlige overlevelsesforhold i sjøen, og menneskeskapte forhold knyttet til oppdrett. Mens på Sørlandet, der det nesten ikke er oppdrett, vil det nesten bare være forhold i havet som spiller inn, sier Torbjørn Forseth, som forsker på akvatisk økologi ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Det er imidlertid ikke bare på Vestlandet at det har vært en slapp retur av villaks i år. I elver over hele landet har man sett det samme, og Miljødirektoratet besluttet derfor nylig å stenge 33 elver for laksefiske. Også i Sverige er flere elver stengt.

Lite laksetokt
Norce, Havforskningsinstituttet (HI), NINA og Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) slår alle fast at lakselus og oppdrettsnæringen kan ha negativ påvirkning på villaksbestander. Det kan også klimaendringer og forhold i havet.

Skjellprøver og observasjoner fra Etneelva i Hardanger er blant det som peker mot sistnevnte. Her har HI både en feltstasjon og en 40 meter lang fiskefelle. HI-forskerne kan imidlertid ikke slå fast hvilke forhold i havet det er som forstyrrer villaksen.

Les også: Havforskere om villaks-kollapsen: – Noe må ha skjedd i havet

HI-forsker Kjell Rong Utne forsker blant annet på villaksens vandringer og koblingen mellom dyreplankton og pelagisk fisk. Han forteller at instituttet nesten ikke har tokt rettet direkte mot laks i sjø.

– Det går en del tokt som overvåker plankton og andre arter, som sild og makrell, og der vi måler sjøtemperatur. Her får vi innimellom opp laks, sier han.

Klimaendringer og kontroverser
– Hvor mye spiller mattilgang, klimaendringer, konkurranse fra annen fisk og predatorer i havet inn? I hvor stor grad ses dette på?

– Det er vanskelig å si. Klimaendringer kan vi trygt slå fast at spiller inn. Det er mange studier på at endringer i havet påvirker laks negativt i ulike områder, sier Utne, og fortsetter:

– Når det gjelder konkurranse om mat er det et mer kontroversielt tema. Ingen studier har dokumentert effekten av dette for laksens del i Atlanterhavet. Det er på et mer spekulasjonsbasert nivå, her og nå. Det er nok også store svingninger i mattilbud knyttet til underliggende forhold i havet, som temperatur og havstrømninger.

Å kvantifisere dette er imidlertid vanskelig, forklarer han. Det samme gjelder for kvantifisering av hvor stor del av nedgangen i villaks som skyldes lakseoppdrett, versus andre årsaker.

– Det skal jeg ikke begi meg ut på, sier Utne.

Han deler likevel noen refleksjoner rundt dette.

Hvor mye skyldes oppdrett?
– Hvis en tar ut lakseoppdrett av «regnestykket», hvor fort vil laksebestanden kunne bygge seg opp igjen? Og til hvilket nivå?

– Man kan ikke forvente at dersom man utelukker påvirkningen fra lakseoppdrett, så vil man komme tilbake til nivåene fra 70-tallet. Det er fortsatt faktorer i havet som kan påvirke. Det er klart at oppdrettsrelatert problematikk gjør at mindre laks kommer tilbake, men at også store endringer i havet er viktige. Og disse er det ikke så lett å gjøre noe med, sier Utne.

Hans forskerkollega i NINA og VRL er som nevnt ikke i tvil om at lakseoppdrett og lakselus påvirker. VRL viser til at det kommer mindre laks tilbake til vassdragene når og der det er mye lusesmitte, enn i områder med mindre smittepress.

– Nylig kom det en internasjonal publisert studie som viste at fangstene i elvefisket ble lavere der smittepresset var høyt. Generelt er det slik at om for eksempel 30 prosent av smolten på vei til havet dør av lakselus, så kommer det 30 prosent mindre laks tilbake, enn det ville ha gjort uten slik ekstradødelighet, forklarer Forseth.

– Om en del av årsaken til lave villlakstall er forhold i havet, i hvor stor grad kan man legge skylden på lakseoppdrett?

– Det er vanskelig å si noe om den prosentvise betydningen av oppdrett, men vi kommer nok til å jobbe mer med dette, sier NINA-forskeren.

Dyrt og vanskelig
– Og om en del av forklaringen bak fallet i villaksbestanden kan knyttes til tiden laksen er i havet, hvorfor er det så lite forskning på dette?

– Det er ekstremt kostbart. Skal man få tak i prøver fra havet, krever det at man drar ut til vanskelige områder der man også får opp lite laks. Det er vanskelig å få prøver fra fisken der, siden den er så spredt og vanskelig å fange. Vi hadde et større prosjekt som ble avsluttet i fjor, men det er begrenset med midler til denne typen forskning nå, sier Utne fra HI.

Forseth sier seg enig.

– Det er veldig vanskelig å jobbe med laks i havet. Det finnes bare noen få millioner av dem, spredt over et gigantisk område, sammenlignet med marin fisk (for eksempel makrell) som det går an å ha en mer systematisk innsamling av. Det ville vært vanskelig å ha en målrettet innsamling av laks i havet. Derfor må man i stedet se på hvor mye laks som kommer tilbake til elvene, og bruke skjellene til å gjøre analyser på hvordan de har hatt det i havet, sier NINA-forskeren.

Ifølge Havforskningsinstituttets årsrapport brukte de nær 1,48 milliarder kroner i 2023. Overvåkning av fiskebestander og økosystemer nevnes der som en av instituttets hovedaktiviteter, mens risikovurderingen av fiskeoppdrett er blant de viktigste leveransene. Figuren under viser hvor mange millioner kroner som gikk til ulike forskningsområder:

iLaks rettet fredag en henvendelse til Havforskningsinstituttet og Nærings- og fiskeridepartementet med spørsmål om det bør bevilges mer midler til forskning på laksens liv i havet. Vi oppdaterer saken ved svar på dette. 

Oppdatert: HI ønsker ikke å kommentere saken, utover det Kjell Rong Utne forteller i saken.

NINA er en uavhengig stiftelse som gjør oppdrag for EU, Forskningsrådet, offentlig forvaltning og næringsliv. Instituttet hadde en omsetning på 558 millioner kroner i 2023.