De ville produsere laks i et gammelt Selmer-anlegg. Snart møtes partene i retten

To norske forretningsmenn, begge tidligere dykkere, står mot hverandre i kampen om et over 30 år gammelt landbasert oppdrettsanlegg på den canadiske østkysten.

24 sirkelformede kar ligger i to kolonner på landtungen som løper sørover fra kullkraftverket Lingan Generating Station. Oppdrettsanlegget i Cap Breton, på østkysten av Nova Scotia i Canada, ble opprinnelig ført opp på slutten av 1980-tallet. Byggherre var den norske entreprenørbedriften Selmer.

Ideen var å bruke spillvarme fra kraftverket til å temperere vannet og anvende dette i fiskeoppdrett. 14 grader. Perfekt for produksjon av laks og ørret. Metoden er blitt brukt med hell ved flere industrianlegg i Norge, blant annet i Glomfjord, Tjeldbergodden og Kvinesdal.

I tankene i Cap Breton svømte regnbueørret, men det skulle snart vise seg krevende å kontrollere vannkvaliteten. Det ble med forsøket.

Konsesjon
Brynjulv Haga var tidligere dykker, men skulle prøve lykken i oppdrettsnæringen. Han hadde like etter årtusenskiftet drevet med oppdrett av regnbueørret i Brasil. Nå ville han drive forretning i Canada. Han begynte prosessen med å sikre seg konsesjon for oppdrett av laks i tankene ved kullkraftverket.

Haga etablerte Scotia Seafood Producers (SSP), som signerte en leieavtale i august 2016 for eiendommen ved kraftverket. Han søkte om lisens til «å drive oppdrettsvirksomhet på land for atlantisk laks og regnbueørret.»

Etter et par år med papirmølle i det canadiske byråkrati fikk SSP i 2018 en tiårig konsesjon for fiskeoppdrett. Haga etablerte kontakt med danske leverandørbedrifter for å sette opp et moderne landbasert oppdrettsanlegg. SSP siktet på en årsproduksjon på 2.500 tonn laks.

Nå trengte selskapet kapital for å realisere sine planer.

Satse
I begynnelsen av januar 2019 hadde en annen dykker, Trond Stava, solgt sin rederivirksomhet til den hurtigvoksende Frøy-gruppen. Haugesunderen var blitt en holden mann. Han kjente godt til oppdrettsnæringen gjennom sin flåte av arbeidsbåter, og ville fortsatt satse penger på laks.

Stava fikk nyss om prosjektet på Nova Scotia. Han kom i kontakt med Haga og investerte i aksjer i SSP i september 2020. Senere ga han også konvertible lån. Totalt er det blitt investert 25 millioner kroner i prosjektet. Haga eier 84,8 prosent av SSP gjennom sitt selskap CanadaMar. Stava og hans familie står som eiere av 6,4 prosent av aksjene.

Fem år etter at SSP fikk konsesjonen på plass er det fortsatt ikke satt ut fisk i karene ved Lingan. Men selv om det ikke var drift der, rant pengene ut av selskapet. Snart var kassen tom.

Høsten 2023 henvendte Haga seg til Stava for å be om mer penger til SSP, ettersom den økonomiske tilstanden til selskapet «hadde blitt dårlig.»

Varsel
Trond Stava stusset over den negative kontantstrømmen i selskapet. Han ba om tilgang til finansiell informasjon og rapporter som en betingelse, og han mottok den informasjonen i slutten av 2023 og tidlig i 2024.

– Vi mottok regnskapene for 2019, 2020 og 2022 først etter at advokatene våre ba om disse som en del av rettssaken vi satte i gang i Nova Scotia, sier Trond Stava til iLaks.

– For hvert av regnskapene var det et varsel til leseren fra revisor. Av det fremgår det at regnskapet ikke var revidert.

– Vi mener at revisor ble bekymret for å knytte navnet hans til en uautorisert bruk av revidert regnskapet. Vi mener at SSP av den grunn måtte sende et brev til revisor (på hans forespørsel) for å bekrefte visse sider ved hans arbeid og ansvar, fortsetter Stava.

Da iLaks først omtalte tvisten mellom Trond Stava og Brynjulv Haga, hevdet Haga at regnskapene var godkjent av styre og revisor.

– Vi reagerer på beskrivelsen fra Haga om revisorgodkjent regnskap – og betalingen til hans britiske konsulentselskap, sier Stava.

Utbetalinger
– I regnskapet til Scotia Seafood Producers ble det foretatt en rekke utbetalinger til selskap Marine Commodities LLP i UK på til sammen 4,3 millioner kroner. Dette er eksklusivt en faktura på 5,7 millioner kroner som Haga sendte til selskapet i navn av Marine Commodities PPL for perioden 2013-2019. Dette er fakturaen han omtaler som «aktivering av gratisarbeid». Fakturaen ble ikke utbetalt til Haga men ble ført i regnskapet som egenkapital, bemerker Stava.

Haga har uttalt at «tilnærmet hundre prosent av alle betalinger har gått til norske og kanadiske selskaper og arbeidstakere, alle på armlengdes avstand; ingen overføringer er gjort til UK. Beløpet det vises til, er kostnader til blant annet konsulenter i søknadsprosesser for konsesjoner, planlegging og drift».

– At Haga prøver å avviser at det ble foretatt utbetalinger til Storbritannia, skyldes trolig at Marine Commodities hadde to andre selskaper registrert som eier. Peele Consultancy Service og Ramsey Consultancy service. Begge selskapene ble incorporated på Island of Man gjennom et tredje selskap, Sentient International (også Island of Man), bemerker Stava.

– Dessverre glemte Haga at registreringen av Marine Commodities LLP på den britiske regjeringens nettsted Companies House viser Haga som en person med «significant control»,  som knytter ham direkte til de tre selskapene, sier Stava.

Prosedyre
Stava varsler derfor flere rettslige skritt – også mot Haga personlig.

– Selv om prosessen i Nova Scotia er en sivil søksmålsprosess, kan visse aspekter etterpå også bli fulgt opp som en straffesak. Spesielt bruk av SSP-midler til å betale Sentient International for å etablere tre selskaper for privat bruk av Haga anses som et lovbrudd i Canada, sier han til iLaks.

Brynjulv Haga er blitt forelagt påstandene og kritikken fra Stava. Han har gitt uttrykk for at han vil kommentere dette, men har flere ganger den siste uken utsatt frister han selv har satt for å svare.

Fredag morgen skriver han følgende i en sms: – Viser til tidligere svar. Saken vil bli godt redegjort for i de rette instanser i Canada. Vi ønsker ikke å forhåndsprosedere utenfor disse.