Lingalaks ble nylig trukket frem av NRK som et av oppdrettsselskapene som har klart å oppnå lav dødelighet, til tross for at de driver i områder med høy laksedødelighet og høyt lusepress. Selv er de skuffet over årets trafikklys.
«Lingalaks er ikke enig i at det er grunnlag for å si at PO3 og PO4 har «uakseptabel» miljøpåvirkning», skriver selskapet (ved daglig leder Nina Møgster) i et høringssvar i forbindelse med den nylige kapasitetsjusteringen for tillatelser til akvakultur.
Det Hardanger-baserte selskapet driver i PO3 (Karmøy til Sotra) og PO4 (Nordhordland til Stadt), som i år igjen fikk rødt lys og nedtrekk på inntil seks prosent per område. Dette er andre (PO3) og tredje gang (PO4) på rad at disse områdene får rødt lys.
Fortvilende
Møgster skriver at oppdrettsselskapene i PO4 gjorde «svært omfattende endringer i produksjonen» i 2022 og 2023, som medførte at det var langt færre fisk i sjøen og lus på fisk i perioden for utvandrende villaks-smolt.
«Som næringsaktører er det fortvilende å gjennomføre de tiltak som myndighetene ønsker, uten at man får noen konsekvenser i trafikklyssettingen», fortsetter hun.
«Vi ønsker også å uttrykke vår skuffelse over at NFD/fiskeriministeren har valgt å sette PO4 til «rødt» trafikklys til tross for at Styringsgruppen mente at produksjonsområdet hadde moderat miljøpåvirkning. Det er et rettslig vilkår for nedtrekk at dette er «nødvendig»av hensyn til miljøet».
Lingalaks mener det er feil av departementet å gi nedtrekk i PO4 så lenge ekspertene mener at miljøpåvirkningen er moderat, og viser til produksjonsområdeforskriften § 9.
Trafikklysmodellen baserer seg på lusetall hos villaks i områdene, og ikke på fiskehelsestatus i anleggene til de enkelte aktørene. Her er Lingalaks-anlegget Saltkjelen i Hardangerfjorden. Foto: Trine ForslandLes også: Slik oppnår Lingalaks og Alsaker lav fiskedødelegheit
Ønsker miljøfleksordning
Regjeringen har ikke tatt fatt i forslaget om å innføre en miljøfleksibilitetsordning, der oppdrettere får mulighet til å øke, eller slippe redusert produksjon, dersom de flytter laksen over i løsninger som gir lave utslipp og hindrer spredning av lus.
En slik ordning var et av vilkårene til Venstre og Pasientfokus for at de skulle gå med på forliket om grunnrenteskatten, våren 2023. Ut fra nyere uttalelser fra fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth (Ap) å bedømme, vil dette først vurderes som en del av havbruksmeldingen, som kommer i 2025.
Lingalaks ber om at regjeringen og Nærings- og fiskeridepartementet følger opp dette, slik at selskaper som vil bruke lavutslippsteknologi på den nedtrukne kapasiteten kan slippe nedtrekk.
«Lingalaks er selvsagt klar over at det finnes en søknadsmulighet for unntak i trafikklyssystemet for slik teknologi […]. Men det vil være mye bedre, og i tråd med Stortingets intensjon, å innføre en generell regel om at den aktuelle andel av konsesjons-kapasiteten kun kan utnyttes i slik lavutslipps teknologi».
Videre mener selskapet at det ikke er behov for det nå innførte nedtrekket før neste periode med utvandrende laksesmolt – i mars/april 2025. Normalt skal et nedtrekk gjelde fra seks måneder etter at kapasitetsjusteringsforskriften er tredd i kraft.
