– Det er først og fremst næringens ansvar å løse utfordringene vi har

Grieg Seafood sin kommunikasjonssjef håper likevel at det kommer en miljøfleksibilitetsordning.

– Jeg tror ikke oppdrettsnæringen kan femdoble «status quo», sier Kristina Furnes fra scenen, med henvisning til regjeringens mål om at Norge skal ha femdoblet produksjonen av laks innen 2050.

Anledningen er klimafestivalen «Varmere, våtere, villere» i Bergen, der tema er verdiskapning og bærekraftig vekst på naturens premisser. Kan teknologi og innovasjon være en del av løsningen?

Selv satser Grieg Seafood stort på større smolt – men har utsatt byggingen av en større versjon av det lukkede anlegget FishGlobe, samt offshore-anlegget Blu Farm, som følge av grunnrenteskatten.

– Begge prosjektene var knyttet til utviklingskonsesjoner, som ga en risikoavlastning. En av effektene fra grunnrenteskatten konkret var at risikoavlastningen mistet sin verdi. Vi har så langt ikke gått videre med disse prosjektene, sier Furnes til iLaks.

Avvisende minister
– På snakk om innovasjon som løsning på bærekraftsutfordringene, og mulighetsrommet for det nå. Du nevnte miljøfleksibilitet i panelsamtalen?

– Vi trenger mange forskjellige løsninger. Det er ulik biologi på ulike lokaliteter, og ulike forhold fra nord til sør. «Naturrisiko» er kanskje et litt nytt begrep, men som næring har vi jobbet med det lenge, gjerne under begrepet «biologisk risiko». Vi har fokusert på å få ned den biologiske risikoen.

Flere politikere og næringsivsaktører har reagert på at regjeringen ikke har tatt fatt i forslaget om å innføre en miljøfleksibilitetsordning (der oppdrettere får mulighet til å øke, eller slippe redusert produksjon, dersom de flytter laksen over i løsninger som gir lave utslipp og hindrer spredning av lus) – som Venstre og Pasientfokus ble lovet i forbindelse med grunnrenteskatt-forliket i fjor.

Les også: Bjørlo og Venstre gir regjeringen frist ut året: – Uforståelig for oss dersom dette drøyer til 2025

«Det er vitterlig næringens ansvar å få ned den dødeligheten. Det er ikke vi som politikere i Stortinget som kan sitte og bestemme hvilke tiltak de skal innføre for å få det til. De har alle muligheter til å gjøre det. Det er mange oppdrettere i dag som har lav dødelighet. Så det handler også om å ansvarliggjøre næringen for den situasjonen som vi nå står i», svarte fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth (Ap) da Linda Hofseth Helleland (H) benyttet spørretimen til å utfordre henne på når ordningen kommer.

Risikoavlastning
– Må det politiske insentiver til?

– Det er først og fremst næringens ansvar å løse utfordringene vi har, slik at vi kan vokse bærekraftig. Postsmolt-satsingene våre, som vi har holdt på med lenge, er ikke gjort på grunn av en miljøfleksibilitetsordning. Så det skjer jo ting uavhengig av det, svarer Furnes.

– Men ordningen kan bidra til fortgang og til å drive frem gode prosjekter, som med utviklingskonsesjonene. Man fikk da en risikoavlastning som gjorde at man kunne gå inn i prosjekter man ellers ikke kunne. Det handler også mye om hvor kjapt vi kan utvikle ulike teknologier. Men med en miljøfleksibilitersordning kan man gjerne satse på noe man ellers ikke ville ha gjort, fortsetter hun.

– Tror du ordningen kommer?

– Jeg håper det. Det er også noe vi løfter i våre dialoger med politikere. Vi har utfordringer vi må løse, vi må redusere påvirkningen på natur og villaks, og forbedre fiskehelse- og velferd. Lus og fiskevelferd er jo veldig «pressing issues». Da må vi gjøre vår del, men om myndighetene kan spille på lag, vil også det drive frem løsningene kjappere.

Satser stort på mindre sjøtid
– I 2023 ble 65 prosent av alle fiskegruppene i Rogaland slaktet ut uten at noe lusebehandling var nødvendig, fordi vi kortet ned tiden i sjø og brukte andre forebyggende tiltak, forteller Furnes.

Grieg Seafood driver i Finnmark og Rogaland. PO2 (Ryfylke) er blant produksjonsområdene som har flest lakselus. Ifølge Veterinærinstituttet var dødeligheten i Ryfylke i fjor på 22 prosent, mens den ifølge Havforskningsinstituttet var på rundt 20 prosent fra utsett til slakt (på 2021-generasjonen).

– En av våre største satsinger er å la fisken være lenger på land. Målet vårt i Rogaland er å gradvis komme til et sted der vi setter ut fisken i sjø når den er rundt ett kilo. Når vi korter ned tiden i sjø ser vi en betydelig forbedret lusekontroll, sier Furnes.

– Snittvekten på 2022-generasjonen i Rogaland, den vi nå har slaktet, var på rundt 680 gram ved utsett. Vi så betydelig lavere dødelighet i denne generasjonen (13 prosent) sammenlignet med snittet i PO2, men også her ble dødeligheten dratt opp av fisken som sto lengst i sjøen. Av 2023-generasjonen har vi så langt kun slaktet ut fisk som var cirka ett kilo ved utsett. På disse fiskegruppene ser vi enda lavere dødelighet så langt, på 8,3 prosent, forteller hun.  

Hun påpeker at dødelighetstallene nok vil stige etterhvert som de slakter ut fisken som har stått lenger i sjø.

– 2023-tallene viser likevel potensialet med post-smolt, mener vi.

– Tar tid
Det største av Griegs postsmoltanlegg i Rogaland er Tytlandsvik, med en kapasitet på 6.000 tonn (som de deler på med Bremnes Seashore), og Årdal Aqua, som er under bygging, vil ha rom til 4.500 tonn. De to FishGlobene i Ryfylke har til sammen en kapasitet på 900 tonn. De har også begynt å investere i post-smolt i Finnmark.

– Det tar tid med disse investeringene. Men vi har stor tro på det. Det er hovedsatsingen i selskapet nå, sier kommunikasjonssjefen.

– Når vi klarer å unngå lusebehandling og jobbe forebyggende, og kan slakte uten at fisken trenger behandling.. Med større fisk i utsett garanterer vi ikke at vi slipper dette, men vi ser at vi reduserer risikoen betydelig.