Tester overvintring for leppefisk: – Enormt potensial for bedre fiskevelferd og gjenbruk

Alver-firmaet FiskeBu vil bidra til å redusere dødeligheten på leppefisk i merdene. Så langt i prosjektet har 98 prosent av fisken klart seg gjennom vinteren.

Selskapet har fått plassere det sylinderformede overvintringssystemet sitt i en av merdene til Havforskningsinstituttets (HI) forskningsstasjon på Austevoll, sør for Bergen.

På innsiden har i overkant av 300 leppefisk – hovedsakelig oppdrettet berggylt, vært i vinterdvale siden midten av desember.

– Vi er halvveis i forsøket nå, med veldig lovende resultater så langt, forteller Bjørn Arvid Ølmheim, faglig leder i FiskeBu.

Høy dødelighet i merd
Leppefisken brukes som rensefisk i oppdrett, og tilbringer som regel vinteren i merdene. Leppefisk trives imidlertid ikke i kulden, og går fra naturens side delvis i dvale på dypt vann om vinteren. Dermed er de heller ikke aktive lusespisere i denne perioden.

– Leppefiskene kan leve 25-30 år i naturen, men har svært begrenset levetid i merdmiljøer. Potensialet for gjenbruk er med andre ord stort, sier Ølmheim.

Hvert år dør flere titalls millioner rensefisk i merdene, og for leppefisk er det en dødelighet på minst 40 prosent. Håndtering av laks er blant det som medfører risiko for tap av rensefisk.

Les også: Lerøy vil ikke lenger bruke grønngylt som rensefisk

Gylt til gjenbruk
– Jeg håper det kan bedre velferden og forlenge bruken av leppefisk, sier HI-forsker Reidun Bjelland om prosjektet.

Hun har jobbet med leppefisk i mer enn 30 år. Mens rognkjeksen kan bli «gigantisk», og slutter å spise lus etter at den har nådd en viss størrelse, blir ikke leppefisken så stor, forklarer hun. Sistnevnte kan dermed holde det gående i flere generasjoner – i teorien.

At et stort antall leppefisk dør i løpet av vintermånedene, ser Ølmheim på som en tapt ressurs. Han håper å kunne vise fordelene med å ivareta leppefisken, slik at de kan benyttes som lusespisere for flere generasjoner oppdrettsfisk. Han trekker også frem at prisene på oppdrettet berggylte har steget.

– Det er et enormt potensial for bedre fiskevelferd og gjenbruk av leppefisk. Og som en konsekvens av det, kan man gjøre enorme besparelser. Det økonomiske insentivet for dette bør være 100 prosent til stede, sier Ølmheim.

Uavhengig av leppefiske-vindu
Den anbefalte mengden leppefisk i en merd er i dag rundt syv prosent, forteller Ølmheim og Bjelland. Flere oppdrettere er likevel tidvis oppe i høyere andeler, mye grunnet faren for frafall. Ølmheim ser for seg at man kan ha færre, men mer effektive leppefisk, om man klarer å beholde dem som allerede har erfaring som lusespisere.

– Har man brukt nesten 100 kroner på en berggylt, har man lyst til å beholde den og. Da er den kanskje også blitt en trent lusespiser, istemmer Bjelland.

Fartøy med tillatelse kan fange vill leppefisk mellom 12. juli (i nord fra 26. juli) og 20. oktober.

Vellykket overvintring åpner for å tilbakeføre fisk til merdene tidlig på våren. Bjelland og Ølmheim påpeker at dette gir flere måneder lenger med leppefisk tilgjengelig, enn om man må vente på nyfanget fisk.

Imiterer naturen
I tillegg kan leppefisken, dersom den overvintrer utenfor merden med sikte på å brukes igjen med en ny generasjon oppdrettsfisk, være i en slags karantene og observeres for sykdom. Dette kan redusere risikoen for smitteoverføring mellom generasjonene. Ølmheim forklarer at eventuelle patogener fraktes nedover og ut, sammen med fôrrester og fiskeavføring, ved hjelp av ensrettet vannretning.

For å ivareta fiskevelferden, er overvintringssystemet utformet etter hva leppefisken trenger i sitt naturlige habitat, forteller han.

– De har ikke et komplett habitat i merden. De har bare et arbeidsområde.

Det innebærer blant annet individuelle hvileplasser til hver fisk.

– Det er lite adferdsproblemer, siden alle har det de trenger. Alle får fred når de oppholder seg inne i vuggene. Dette er viktig for å unngå bitesår og stress, som svekker velferden, forklarer Ølmheim.

Skjermes
Leppefisk skal behandles ut fra dyrevelferdsloven, påpeker han. Der fremgår det at dyr skal beskyttes mot unødvendig belastning, og ikke utsettes for behandling uten en forsvarlig grunn, med hensyn til dyrets helse.

– Leppefisk har ikke lus, og tåler ikke lusebehandling. Dermed skal de skjermes for dette, sier Ølmheim.

Overvintringssystemet gjør at leppefisken også kan oppbevares midlertidig, i forbindelse med lusebehandling eller slakt av oppdrettsfisk. Ifølge Ølmheim vil det være plass til 5.000 individer i hvert rør, og mulig å ha flere enheter ved et anlegg.

Les også: På tre år har bruken av rensefisk falt med 40 prosent