Investeringsbudsjettene begynner å øke igjen. Og de virkelig store pengene ligger i landbasert oppdrett

Står en foran et gjennombrudd?

2024 har startet med et brak. Lakseprisene har innledet januar 19 kroner høyere enn kronåret 2023 og hele 44 kroner høyere enn 2022. Det er så en må gni seg i øynene. Økte laksepriser pumper opp EBITDA, og danner grunnlaget for investeringsbudsjettene, blodet som pumper gjennom verdikjeden.

Det er disse investeringene som utgjør ordrebøkene til den fragmenterte leverandørindustrien.

Oppdretternes investeringskalkyler har imidertid fått en ny variabel, en særskatt på 25 prosent. Dette har medført at 40 milliarder kroner ble lagt på is. Det har gitt en investeringstørke siste halvannet år, noe regjeringspartiene Ap og Sp fikk merke under lokalvalget i september.

Satser i nord
Det var ikke tilfeldig at Nova Sea dagen etter valget kunngjorde at selskapet børster støv av investeringsplanene, på to milliarder kroner, i et nytt slakteri på Lovund. Storsatsingen på ytre deler av Helgeland var den første virkelig store nyinvesteringen som var blitt varslet de siste 12 måneder.

Snart fulgte Cermaq Finnmark, noe nølende, med en nedskalert investering i et nytt smoltanlegg. Et annet selskap i nord, Helgeland Smolt, er allerede i gang med sitt milliardprosjekt i Merløy.

Også Grieg Seafood satser i nord. For det er i Nord-Norge investeringsbehovet er mest prekært. Det bekreftet da også Nordlaks i går med pengeinnsprøyting på 400 millioner kroner i oppgraderte smoltanlegg.

Ruster seg
Gradvis kommer investeringene tilbake. De er ikke like store som før, det er en konsekvens av grunnrenteskatten, men oppdretterne ser at særskatten er kommet for å bli og bereder grunnen deretter. En ruster seg for fremtiden. Storfisken Mowi er fortsatt på sparebluss, SalMar likeså. Lerøy varsler en gryende satsing på lukkede merder i sjø.

Den store jokeren er imidlertid landbasert oppdrett. De siste månedene har gitt stadig mer oppløftende løypemeldinger fra oppdrettere som bygger opp både anlegg og biomasse. Anført av progresjonen hos Salmon Evolution, Nordic Aqua Partners og Andfjord Salmon, ser det lovende ut.

Fortsetter den gode biologiske utviklingen hos de første lokomotivene, vil det kunne danne et skred av investeringer. For, som iLaks har rapportert de siste månedene, det er en lang kø av prosjekter. For flere hundre milliarder kroner.

Bare i det siste døgnet har vi rapportert vi om tre av dem.

Store penger
I Ål i Hallingdal vil oppstartselskapet Upstream bygge et ørretanlegg for 1,5-2 milliarder kroner. Det skal bygges over samme lest som Hima Seafood, som fikk levert sin første ørretrogn like før helgen. Hima, som har spyttet inn 250 millioner dollar på Rjukan, har også langt fremskredne planer om et nytt anlegg i North Carolina. I morges kom nyheten om at OFS Norge har hentet inn 40 millioner kroner til sin satsing på land i Måløy.

iLaks har kartlagt 137 forskjellige oppdrettsprosjekter på land. Til sammen har disse en teoretisk produksjonskapasitet på godt over tre millioner tonn laksefisk. Det er mer enn all laks produsert i sjøen idag. Ettersom investeringskostnadene per tonn fisk er vesentlig høyere i tanker på land enn i merder på sjøen, vil følgelig det samlede investeringsbehovet på land med enkelthet overstige alle investeringer til sjøs.

Og det er verdt å merke seg at investeringene i landbaserte oppdrettsanlegg er unntatt grunnrenteskatt. Her benytter en ikke fellesareal i sjøen. Her bygger en industri på egen eiendom.

Det bør leverandører av kar, pumper, rør, ventiler, slanger og vannrensing legge merke til. For det kan bli fort rift om disse produktene.