Det er i den senere tid versert mye negativ omtale av Ecomerden-teknologien i etterkant av FiiZK-konkursene og tilbake i tid. Mye av denne kritikken er urimelig og har behov for å foreta en korreksjon og med tilføyelser.
Bakgrunn
Undertegnede var daglig leder i Ecomerden og har 20 års lang erfaring gjennom utvikling og uttesting av merdkonseptet semilukket merd i Chile. I Chile produserte vi såkalt «mackilaproduksjon» i semilukkete merder med dødelighet under én prosent opp til 500 grams postsmolt.
Det ble tatt ut patent på konseptet, og det ble i regi nå avdøde Jostein Kråkås søkt FOU-konsesjon og siden Grønn konsesjon. Både FOU-konsesjon og Grønn ble innvilget, og byggingen av pilotprosjektet for Sulefisk var så i gang. Siden har Ecomerden-piloten vært i drift siden 2015 og både fungert og prestert. Det må derfor ikke oppfattes slik at Ecomerden ikke har verken fungert eller prestert. Jeg stiller meg uforstående til kritikk som ble fremlagt for bostyrer vedrørende FiiZK Holding-fusjonen med Ecomerden.
Fusjonsprosessen med Ecomerden og FiiZK Holding den 2.-11. januar 2021
Det var saker som ble belyst før avtaleverk med FiiZK ble signert.
- Patentrettsaken, som FiiZK ikke ønsket seg
- Likviditetssitusjon og kapitalbehov videre for Ecomerden-virksomheten
- Dukposehavari
Det var FiiZK som tok kontakt med undertegnede for å få i stand et møte der FiiZK la fram planene emisjon mellom FiiZK Holding og Ecomerden.
Før dette hadde Ecomerden flere andre investorer som ville inn i selskapet med kapital og oppkjøp. Alle disse Investorene hadde studert selskapet i en due diligence.
I datarommet ble det lagt ut all nødvendig informasjon og dokumentasjon på økonomisk stilling i Ecomerden, herunder også et likviditetsbudsjett som viste et kapitalbehov på 25-30 millioner kroner.
I tillegg ble det fokusert på dukposehavariene. Det ble det påvist at havariårsaken var mangelfull sveiseutførelse med det resultat at sveisesonene falt fra hverandre, og dukposen fikk flenger på overflaten.
Både kapitalbehovet og dukposehavariene var en realitet og godt og opplyst om før emisjonsavtalen. FiiZK fikk også kompensasjon for dette tilfellet. I ettertid må FiiZK-administrasjonen ta alt ansvar selv for både økonomisk, innkjøp og teknisk strategi.
Prestasjon og ytelse i Ecomerden. Ecomerden fra starten av god ytelse og gode biologiske prestasjoner med Ecomerden-konseptet
Ecomerden har som nevnt nå vært i drift hos Sulefisk i åtte år, og i tillegg har de fire stamfiskmerdene til Osland vært i drift siden 2019.
De semilukkete merdene ble riktignok installert på litt mer skjermete lokaliteter, med maksimalt HS 1,4 meter. Merdene har både fungert og prestert, med ubetydelige driftsproblemer og lave lusetall og med 98-90 prosent overlevelse.
Tabbe å sertifisere merdene på så eksponerte lokaliteter
Problemer med havari på Ecomerd-dukposene har kun oppstått på de tre leveransene, der to var til Osland Havbruk og en til Eide Fjordbruk. Havariene på disse kan som sagt tilbakeføres til en feilproduksjon på dukposene fra en underleverandør i Sverige.
Under Corona-perioden var det problematisk å utføre en grundig nok sveisekontroll, og kvalitetssikringen hos underleverandøren som den gang ble benyttet viste seg å ikke være god nok. Dukposehavariene skapte forståelig tvil og forargelse hos Osland Havbruk, og senere også for Eide Fjordbruk.
Verken før eller etter benyttelse av den svenske dukpose-underlevandøren har det vært nevneverdige problemer med dukposene. Alle de andre åtte merdene har Ecomerdene har både fungert og prestert meg bekjent.
Det har likevel i ettertid vist seg at man burde teste ut de semilukkete merdene suksessivt fra skjermete til mer eksponerte lokaliteter. Da tror jeg mye problemer kunne vært unngått.
Dukposehavari kan medføre følgeskader på flytekragen
Et havari på en dukpose kan forårsake følgeskader på merdkonstruksjonen. Merden forandrer sin naturlige bevegelse i sjøen med og uten dukpose montert. Fjernes dukposen oppstår risiko for ekstra belastninger, som for eksempel påkjenninger fra sugerørsystemet.
De uheldige omstendigheter for Oslandmerdene i Sognefjorden og for Eide Fjordbruk-merden kan langt på veg tilbakeføres til denne problemstillingen. I tillegg må det understrekes at det er flere aktører enn Ecomerden som har vært involvert i disse leveransene.
Aluminiumsmerdene ble styrkeberegnet, utmattingsberegnet og gitt produktsertifikat i henhold til NS9415 tilsvarende det kontrakten tilsa. Dette viste seg at å inneha flere betenkeligheter med mulige mangelfulle detaljsjekker på merdstruktur.
Beregningsverktøyet, som den gangen var grunnlag for sertifiseringen av de semilukkete merdene, var ikke tilfredsstillende. Dette kan ha skyldes utilstrekkelig kompetanse, dels at verktøyet ikke hensyntok de utmattingsbelastningene som viste seg å være tilfelle på særskilte deler av konstruksjonen.
En annen viktig informasjon i disse sakene er at lokalitetsrapportene var av eldre dato og disse ble senere oppjustert til «større eksponering». På en av lokalitetene var det også påvist havdønninger store deler av året, hvilket vil påføre ekstra ufordringer med utmatting for semilukkete merdene, og som aldri noen semilukkete merder har vært dimensjonert for.
Havariene på merdene til Osland og den til Eide Fjordbruk kan forklaringene mine her har vært utløsende for havari og skade på merdkonstruksjonen.
Påstått manglende vanngjennomstrømning i Ecomerden
Når det gjelder kapasitet på vannføring gjennom de semilukkete merdene, som jeg ser også er brakt på bane av Hatlevik, må dette avvises.
Det har aldri kommet fram noe dokumentasjon på at beregningen vi selv utførte for vanngjennomstrømning var feil, og heller ikke har dette gjort seg utslag i forringet fiskevelferd og høyere dødelighet.
Flere såkalte «forståsegpå»-aktører har klart å skape forvirring når det gjelder vannstrøm. Man må skille mellom rotasjonshastighet i merden og vanngjennomstrømning.
Her er det mye «synsing» og mangel på kunnskap og erfaring. Det som tilsynelatende fremstår som en begrensning i vannstrømmen på grunn av svak overflatehastighet trenger ikke være lavere mengde vann gjennom merden. Likevel er det riktig å designe merden med så optimal strøm i forhold til individstørrelser. Fisketetthet bør her «vinne» over «strømhastighet», da tettheten påvirker biologien mest.
Ecomerden har også utført målinger og CFD-analyser som ikke avslører for lav mengde vann gjennom merdene. Vi har hatt rimelig god egenkompetanse her, og vi støttet seg i sin tid til Mattilsynets anbefalte verdier på tettheter og CO2-innhold, og pumpeleverandørenes tekniske data. Det er designet av rørsystemet gjennom hele merden som vil slå ut her.
Påstått anstrengt forhold før FiiZK-emisjonen
Det stemmer sikkert at en tidligere ansatt hadde et anstrengt forhold til Hatlevik, og så vidt meg bekjent var de vel som «hund og katt», i en stresset og opphetet situasjon. Hvem av de to som var «hunden» og hvem som var «katten» er for øvrig ikke så godt å si. Det dreide vel seg sikkert da også om likviditet og framdrift.
Ecomerdene har både fungert og prestert, men nå må sertifiseres med redusert eksponering inntil videre
I kjølevannet etter dukposehavariene på de tre Ecomerden, ble det raskt besluttet å foreta forsterkninger og endringer i sveisefuger og ellers utbedringer der utmattingspåkjenningene var antatt å bli en risiko. Etter dette ble utført har det ikke vært nevneverdige feil og heller ingen grunn til å tro at dukposene ikke holder, og heller ikke merdkonstruksjonen i aluminium, dog må man ta lærdom og redusere eksponeringsgraden til mer skjermete lokaliteter med HS under 1,6 meter.
Merdkonstruksjonene har som nevnt blitt oppgradert, og vil nok fungere godt i framtiden, enten flytekragene er bygget i aluminium, stål eller plast.
