– Vi har nok blitt vant til at det har vært minst like mange nedturer som oppturer

Ny eier signaliserer større planer.

I 2018 mistet Kråkøy Slakteri to av sine større og langsiktige slakteavtaler med Måsøval og Refsnes Laks. Da spøkte det for framtida til det snart femti år gamle slakteriet ytterst på Fosen-halvøya. Dette var én av den gang Roan kommunes største arbeidsplasser. Kommunen ble definert som en omstillingskommune, og det frigjorde midler til utviklingsarbeid. Det var helt avgjørende for den videre skjebnen til familien Sørgårds slakteri.

– Det har vært omstillingsarbeidet, i samarbeid med Nord-Fosen Utvikling og kommunen, som har gjort at vi har greid å komme oss dit vi er i dag. Det hadde vi aldri klart uten kommunen og utviklingsselskapet i ryggen. Det hadde bare ikke vært mulig, slår daglig leder Roger Sørgård fast ovenfor iLaks.

Året før de mistet sine avtaler satte de rekorder. 75 millioner kroner i omsetning med et slaktevolum på 19.500 tonn sløyd fisk. De neste par årene var de nede på kun 7.000 tonn.

Les også: Tror på et svært godt år ved slakteriet ytterst på Trøndelagskysten

– Vi har nok blitt vant til at det har vært minst like mange nedturer som oppturer. Det er ikke noen tvil om at det i perioder har vært en kamp. De siste årene, med å være i spotmarkedet, har også vært ganske så krevende.

– Det har vært mange perioder der vi ikke visste hva vi hadde å gjøre mer enn tre uker frem i tid. Vi klarte å holde hjulene i gang. Alle arbeiderne er fortsatt her, selv om det rett og slett har sett litt jævlig ut til tider, medgir Sørgård.

Gunstig tidspunkt
De var hele tiden vært på jakt etter en langsiktig industriell partner eller eier. Sistnevnte lyktes de med da Norcod kjøpte selskapet og eiendommer nå i juni. Kjøpet skjer ved dels kontantoppgjør, samt aksjer i Norcod.

– Jeg har veldig tro på torsken. Villfisken blir det mindre og mindre kvoter på. Dette tror jeg var et gunstig tidspunkt, sier han.

Norcod har allerede signalisert større planer for Kråkøy, forteller Sørgård.

– Det jobbes allerede med ideer for å utvikle dette videre. Når det slaktes mye torsk, blir det også en god del torskelever. Vi ser på muligheter for å utnytte den ressursen mer. Det er det allerede startet en prosess for, sier Sørgård.

To etasjer over slaktelinja holder administrasjonen til. Ingvild Tretteng er kvalitetsleder og utdannet matteknolog. Hun kom hit fra Trondheim for to år siden. I fjor høst var hun i full sving med å sørge for at slakteriet fikk på plass sin siste sertifisering, FSSC 22000, et sertifiseringsprogram for å sikre trygge næringsmidler.

Magnar Nilsen er logistikkansvarlig.

– Her oppe har vi full oversikt over det som foregår, og det som skal foregå nede i slakteriet. Vi styrer ordrer og sørger for korrekte etiketter på det som skal ut, og har tett kontakt opp mot både eksportør og transportør, sier han.

Natali Zhel Yazkova er Nilsens logistikk-kollega, og sjekker ordrene og sørger for at rett dokumentasjon sendes rett mottaker. Hun forteller at de denne dagen skal sende en bil med stamfisk til Gardermoen som skal videre ut i verden med fly.

Lukkede ventemerder
Ute ved ventemerdene starter arbeidsdagen normalt klokka 05:30. Fisken som står her nå, kom hit klokka to natt til dagen før. Nå er det Pawel Balcewicz som holder vakt og sørger for at alt funker som det skal. Her har han vært i snart ti år.

– Min jobb er å observere og følge godt med. Nå er de ferdig med bløgginga inne, så alt er klart for å stoppe pumpene, forteller han.

Her kan fisken stå i opptil seks døgn uten å bli fôret. I hver merd er det tre oksygensensorer som sørger for rett mengde oksygen til rett tid. Her er det optimale forhold for fisken, forteller Roger Sørgård. Han sier de var blant de første som tok i bruk lukkede ventemerder i 2015.

– Hovedårsaken var å unngå smitte av PD (Pankreassykdom), og om det er lus på fisken. Men etter at de startet med slakt av torsk, var det også et krav. Sørgård mener de lukkede ventemerdene har vært svært viktig for dem i arbeidet med å sikre god drift.

– Totalt kan det stå 600 tonn fisk i ventemerdene, hvorav 250 tonn i de to lukkede. I de to skiftes det ut 60 kubikk med vann i minuttet. På sommeren kan vi ha opp mot 100 tonn i hver merd, mens det på vinteren kan stå rundt 120 tonn i dem, forklarer Sørgård.

Kan feire to jubileer
Røttene til slakteriet på øya går tilbake til 1946. Det var året hans bestefar, Martin Sørgård, flyttet hit. Kort tid etter etablerte han og Torfinn Terning, som var gift med Martins søster, et fiskemottak like ved. Fra før drev de allerede fiske. I dag huser den gamle rødmalte brygga et lager.

Det som nå er slakteriet, ble bygd som et fiskemottak av hans far, Ole Sørgård, i 1973. Tretti år senere, i 2003, ble det et lakseslakteri. Og med det kan Sørgård og kompani feire både 20 og 50-års jubileum i år.

– Vel, vi er nå litt dårlig med store feiringer her ute, men vi får se om vi kan få til noe, smiler den nøkterne slakterisjefen.

Hans far startet også med oppdrett av laks tilbake i 1986. Da ble Kråkøyfisk etablert, og hadde i sin tid tre konsesjoner for laks og ørret. Her jobbet Roger Sørgård på sjøanleggene så lenge det varte. De tøffe årene rundt årtusenskiftet førte til at de, som så mange andre, måtte selge. Konsesjonene gikk til SalMar i 2001.

– Motivasjonen vår, ikke minst min egen har alltid vært å kunne skape noe. Ha arbeidsplasser her på Kråkøya. Det er det jeg lærte i oppveksten, av både min far og bestefar, sier han.

– Selv har jeg vært her på Kråkøy så og si hele mitt liv. Det var bare et par år, etter at vi måtte gjøre oss av med konsesjonene, at jeg har vært utenfor Kråkøy. Siden jeg var den i familien som hadde jobbet og fått erfaring fra sjøanleggene, ble jeg med over til SalMar som driftsleder i to år. I 2005 kom jeg tilbake hit igjen, forteller en helstøpt Kråkøymann.

– Dette er jo en livsstil. Jeg er nok kanskje for glad i å jobbe her. Det var også slik min far holdt på. Men så har det kanskje heller ikke vært så veldig mange alternativer her ute, medgir han med et smil.

Før de solgte bedriften til Norcod, eide han selv 40 prosent. Det samme gjorde hans søskenbarn, Jan Morten Sørgård, mens resterende var eid av hans søster, Trude Sørgård.

Jan Morten Sørgård kom aktivt inn i bedriften i omstillingsfasen. Med erfaring som eiendomsutvikler, kjøpte han bygningsmassen og eiendommen som skulle til. Det var avgjørende for finansieringen.

– Selv var jeg neste ferdig med lånet på huset. Men jeg lånte litt mer på det for å kunne realisere frysen. Vi greide å få det til, sier han fornøyd, og legger til at fryseriet er en viktig årsak til at de nå driver uten røde tall.

Tålmodig minstemann
Med en far og bestefar som rollemodeller for hvordan han skal leve og drive virksomheten her ute, lurer en nok på om neste generasjon står klar for å tre i hans arbeidsstøvler.

– Her legges det nok ingen føringer på barna. Jeg har jo barn, men den eldste er 32 og den yngste bare 12 år. Ser jo ikke helt for meg at noen skal ta over, erkjenner han. Idet Sørgård er i ferd med å dra for dagen, treffer vi yngstemann, Lucas Sørgård, som sitter i gangen og venter på far. Det har han gjort mang en gang, erkjenner faren.

– Han er nok som sin far, ganske så tålmodig, sier han.

Når yngstemann i familien blir spurt om han kunne tenkte seg å styre drifta en dag, ser han noe overrasket opp fra mobilen.

– Ehh, tja. Kanskje det, kanskje det, sier han, og ser litt forundret mot dagens sjef. Så hvem vet hva framtida bringer på Kråkøy.