Økt skattetrykk bidrar til at utenlandske investorer fester grepet om den norske brønnbåtflåten

Frøy-salget går inn i et mønster.

Etter at SalMars lånefinansierte oppkjøp av NTS/NRS i fjor ble fulgt opp av et forslag om grunnrenteskatt for havbruk, ble det klart at NTS-datter Frøy ville bli solgt. Tradisjonelt sett velfinansierte og solide SalMar var altfor tungt belånt sammenholdt med den fremtidige kontantstrømmen etter skatt.

Mandag morgen ble det kjent at den amerikanske storbanken Goldman Sachs tar over SalMars eierpost på 72,1 prosent av rederiet.

Med det flagges eierskapet over landets viktigste og klart største servicerederi ut. Frøy er også storeier av brønnbåter, deriblant flaggskipet «Gåsø Høvding».

Les også: Storsalg senker gjeldsgraden i SalMar

Utenlandsk kapital
Frøy går med dette i fotsporene til storrederiene Sølvtrans og Aquaship.

Førstnevnte er 82 prosent eid av det britiske infrastrukturfondet Antin, mens sistnevnte er 51 prosent eid av amerikanske private equity-fondet AMERRA Capital.

Brønnbåtfrakten, som må regnes som en type avansert spesialtransport, er utviklet i sin helhet av norske gründere. Og den har vist seg å være ekstremt lønnsom. Driftsmarginene har i flere år overgått lønnsomheten en har sett i lakseoppdrett.

Større og stadig mer avanserte brønnbåter har blitt kontrahert med en forbløffende iver. Den store frykten i shipping, at markedet skal «bygges ihjel», har ikke manifestert seg. Markedet har absorbert stadig mer tonnasje.

Utenlandske investorer har for lengst registrert den massive egenkapitalavkastningen som oppnås i dette vekstsegmentet. Flere lignende salg kan følge.

Særnorsk skatt
Frøy-salget skjer bare noen få dager etter at regjeringen innførte 25 prosent grunnrenteskatt for oppdrett av laks og ørret. Særskatten mer enn dobler skattetrykket for norske oppdrettere. Det kommer i tillegg til en særnorsk formueskatt og en utbytteskatt på 37,8 prosent.

Utenlandske eiere trenger ikke betale formueskatt, og trenger følgelig heller ikke melke egne selskaper, gjennom skattekrevende utbytter, for å finansiere denne formueskatten. Akkurat det kan ha spilt inn i kalkylene blant byderne for Frøy-aksjene.

Blant disse byderne var trolig også gründeren Helge Gåsø, som i løpet av det siste halvåret har kjøpt seg opp til vel 11 prosent eierskap i Frøy. Gåsø har flagget interesse for rederiet han selv bygget opp, men maktet tydeligvis ikke å matche Wall Street-banken Goldman Sachs i budgivningen.

Kapitaleksporten kan også sees i sammenheng med utflytningen av norske kapitaleiere det siste året. LO-topp og sentralstyremedlem i Arbeiderpartiet, Peggy Hessen Følsvik, vil «ta de rike». Og mens regjeringspartiene og budsjettpartner SV drøfter «exit-skatt», har betingelsene for å drive butikk i Norge blitt forverret. På Senterpartiets og Arbeiderpartiets vakt favoriseres utenlandsk eierskap i jakten på skattekroner fra nordmenn.

Og, som ikke det var nok, den voldsomme kronesvekkelsen, særlig mot amerikanske dollar, kan også ha bidratt til å ytterligere sukre Goldman Sachs’ interesse for og finansiering av Frøy-aksjene.