– Vi risikerer nå å tape to næringer, både havbruksnæringen og leverandørindustrien

31. mai ble lakseskatten vedtatt. Høyres fiskeripolitiske talsmann Olve Grotle frykter at havbruknasjonen Norge nå vil sakke akterut. 

Regjeringen gikk i fjor høst ut og varslet en storstilt satsning på havnæringene. I lakseskattproposisjonen, som ble lagt frem 28. mars, var det ikke foreslått konkrete tiltak som forsterker inntrykket om satsing på havbaserte løsninger. Finansdepartementet fastslo derimot at havbasert oppdrett er beheftet med stor risiko, noe som kan gi et betydelig provenytap for staten. Av den grunn ville ikke regjeringen foreslå å legge til rette for nye skatteincentiver knyttet til havbasert oppdrett.

En lang og turbulent prosess fikk en formell slutt på Stortinget da den nye skatten på havbruk ble vedtatt på Stortinget med 93 mot 76 stemmer. Dermed blir det en grunnrenteskatt på 25 prosent på fjord- og kystbasert oppdrett, i tillegg til vanlig selskapsbeskatning, og et bunnfradrag på 70 millioner kroner. Vedtaket får tilbakevirkende kraft, og gjelder fra og med 1. januar i år.

Etter at støvet har begynt å legge seg, har iLaks har tatt en prat med Høyres fiskeripolitiske talsmann Olve Grotle.

«Dagen derpå» kjenner høyrepolitikeren på at Norges ambisjon som verdensledende havbruknasjon står på spill.

Omvendt Robin Hood
Han innleder med å målbære en bekymring for hvordan en polarisert skattedebatt og retorikk har forsterket et inntrykk av at det som er skapt på private hender langs kysten ikke er godt nok for storsamfunnet.

– Det er frustrerende at det nærmest blir framstilt som en uunngåelig naturlov at en kystnæring som er så viktig, og i enkelte kystsamfunn helt avgjørende og kanskje den eneste næringen som har en tilfredsstillende resultatgrad, skal skattes så høyt. Og dette helt uten at man tenker på hvilke konsekvenser dette gir for disse kystsamfunnene, sier han.

Han frykter for at den økte beskatningen av en næring, der det over tid er bygget både kompetanse og kapital, skal omfordeles til prosjekter hvor Norge har dårligere forutsetninger for å lykkes.

Innhøstingfasen?
Bremangerkaren medgir at dersom havbruksnæringen i større grad var preget av innhøsting, og dermed var i en moden fase uten potensiale for vekst, kunne kanskje en grunnrenteskatt ikke vært så skadelig. Men dette er ikke situasjonen, tvertimot står næringen midt oppe i en internasjonal konkurranse, og den har sterkt ønske om utvikling:

– Hadde denne næringen vært uten utviklingspotensiale, og den var ferdig utviklet, kun tilrettelagt for å servere oss mat og overskudd i det uendelige, hadde det vært annerledes, sier han.

– Men nå tar man vekk en del av kapitalen som kunne blitt brukt til utvikling.

– Over tid kan det bety at pengesterke folk vil forsvinne, tror Grotle.

Olve Grotle er godt klar over at grunnrenteskatt-tilhengere mener at det nettopp er i selskaper som skal gjøre store investeringer grunnrenteskatten vil være særlig gunstig.

– Men jeg vil minne om at 80 prosent av havbruksnæringens investeringer skjer utenfor grunnrenteskattens område, bemerker han.

Innadvendte politikere
Grotle deltok nylig på et møte på Sunnmøre, hvor leverandørindustrien står sterkt, i regi av Global Aquaculture Technology Hub (GATH). Det ble en tankevekker for ham.

Stortingspolitikeren, med fortid som ordfører i Sunnfjord kommune, mener at diskusjonen om beskatning av havbruk skjer i en for snever kontekst. Hans opplevelse er at stortingsdebatten har båret preg av at det internasjonale perspektivet er holdt på behørig avstand.

– Det perspektivet som knapt var nevnt med et ord i debatten på Stortinget før skattevedtaket, er at dette er en næring som er internasjonal, og som må sammenlignes med de konkurrentene man har i utlandet. Disse har en mye lavere skattelegging, påpeker han til iLaks.

Selv om Grotle ser at det er klare forskjeller mellom havbruksnæringen og skipsfartsnæringen mener han det er relevant å se hen til den:

– Nettolønnsordningen i internasjonal skipsfart er et eksempel på at man har tilpasset seg det internasjonale markedet. I skipsfartsnæringen har man tatt hensyn til at det er en internasjonal næring. For nettolønnsordningen har man tilpasset seg internasjonale forhold og der betales det ikke skatt i det hele tatt, poengterer han.

Han presiserer at han selvsagt ikke mener at havbruket ikke skal betale skatt, men synes at det her er noen paradokser som det er verdt å nevne.

«Look to Iceland»
Grotle mener derfor at Norge gambler, og frykter at vi skal miste ledertrøyen som havbruksnasjon. Frykten hans er at oppdretterne over tid orienterer seg mot land med lavere skatt og lignende klimatiske forutsetninger, at leverandørindustrien følger etter, og at Norge blir taperen:

– Når vi nå skal skattlegge den norske havbruksnæringen dobbelt så hardt som det de gjør i utlandet, tror jeg at to ting skje: for det første tror jeg havbruksnæringen vil tape konkurransen med utlandet, for det andre at havbruksnæringen og leverandørnæringen mer og mer vil se til utlandet, sier han bekymret.

– Nå kan verdensledende teknologi og kunnskap forsvinne. Vi risikerer nå å tape to næringer, både havbruksnæringen og leverandørindustrien, mener han.

Grotle tror at et land som Island kan tjene på det som skjer i Norge. Ifølge KPMG sin oversikt over skatt for land som driver med havbruk og oppdrett har Island en skattesats på 20 prosent.

– Dette som nå skjer vil på sikt kunne medføre at man for eksempel ser mot Island, både for havbruksnæringen og leverandørindustrien, sier han med en bekymret mine.

– Jeg mener at dimensjonen med at Norge er en verdensledende havbruksnasjon har kommet helt i bakleksen, avslutter høyrepolitikeren.