Konkurser er svaret på regjeringens skatteeksperiment

Et halvår etter at grunnrenteskatten ble hasteinnført vet oppdretterne fortsatt ikke hva de skal betale. Den største skattesmellen får leverandørbedriftene.

– Vi kommer til å blø arbeidsplasser, sa Knut Nesse. AKVA group-sjefen var rasende under Stiim-konferansen i Stavanger i fjor høst.

Han var ikke alene.

– Før forslaget om grunnrenteskatt lå vi an til 430 millioner kroner i omsetning i år. Vi rammes hardt av grunnrenteskatten, alt av store prosjekter stopper jo. Det kommer i hvertfall ikke inn noen nye, fortalte Torstein Rønning, administrerende direktør i FiiZK.

Les også: – Vi er redd vi mister de smarte hodene

Utstyrsnæringen betaler prisen for regjeringens vanvittige forslag om tosifret grunnrenteskatt for havbruk. De betaler med industriarbeidsplasser. Bare den siste uken har to utstyrsleverandører til oppdrettsnæringen, Munck Cranes og PE Bjørdal, kastet inn håndkledet. Stranda Prolog gikk over ende i høst. Flere leverandørbedrifter vakler. Oddsene er lave for flere konkurser i ukene og månedene som kommer.

På is
En av hovedårsakene som fremholdes er nettopp grunnrenteskatten. Oppdrettselskapene har lagt investeringer på over 40 milliarder kroner på is i påvente av hvilken skatteløsning regjeringen lander på. De vil først kalkulere hva som er økonomisk lønnsomt og bærekraftig, samt vurdere hvilke investeringer som gir fradragsrett på skatteseddelen. Noe annet vil være uansvarlig.

Disse 40 milliardene skulle normalt sett vært skrevet ned i utstyrsleverandørenes ordrebøker. Men nå er mange av dem tomme. Det er heller ikke gitt at ordrebøkene vil fylles opp igjen med det første. Kombinert med økt rente, rause lønnsoppgjør, høy strømpris og inflaterte driftskostnader, sier det seg selv at det blir svært krevende bare å holde seg flytende. Som en industriarbeider sa til meg i går: – Jeg har ikke råd til å stemme på denne regjeringen her.

Grunnrenteskatten ble innført ved årsskiftet. Av en regjering med dårlig tid. Men hvor mye oppdrettselskapene faktisk skal betale er fortsatt uvisst. Under fremleggelsen av kvartalsrapportene i forrige uke hadde majoriteten av oppdretterne ikke satt av grunrenteskatt i resultatregnskapene. Kort og godt fordi de ikke visste hvor mye de skulle sette av. Et halvt år etter at særskatten ble innført.

Mislykket
Dette er elendig distrikts- og næringspolitikk. Et mislykket politisk eksperiment. Regjeringens idé var nok å ramme de rike lakseoppdretterne, spesifikt John Fredriksen og Gustav Witzøe, som de liker å fremheve, men realiteten er at det er utstyrsleverandørene de rammer. Industriarbeidsplasser i utkantstrøk.

Regjeringens skatteforhandler, Geir Pollestad (Sp), lovet å lose skatteforhandlingene trygt i havn i god tid før 16. mai. Det lyktes ikke. Da satte han en ny frist, 23. mai. Det gikk heller ikke. Nå er fristen på ny skjøvet ut til 31. mai. Vi holder ikke pusten.

Partene står langt i fra hverandre. Regjeringens posisjon og forslag er en skattesats på 35 prosent, men har i forhandlingene signalisert et tilbud og ultimatum på minst 30 prosent. KrF og Venstre er på glid, men ligger på 25 prosent. Døren er fortsatt åpen. Høyre vil kun strekke seg til 15 prosent.

På den annen side krever SV og Rødt, regjeringens foretrukne budsjettpartnere, hele 48 prosent skattesats, samt fjerning av bunnfradraget, Senterpartiets kjepphest. Dette kommer naturligvis i tillegg til ordinær bedriftsbeskatning på 22 prosent, formueskatt (varierende satser) og utbytteskatt på 37,8 prosent. Det kan bli i heftigste laget også for regjeringen, som ikke tåler for høy grad av industridød og arbeidsledighet før valget til høsten.

Et bredt skatteforlik, som de rødgrønne har ønsket seg, er langt unna. Tiden er ikke på regjeringens side.

Komedie eller tragedie?
Til tross for massiv grunnrente-støtte fra det meste av Oslo-pressen, bruker Pollestad energi på å angripe aviskommentatorene. Aftenpostens Kjetil Alstadheim er ifølge Pollestad «yppersteprest av maktelitens moral».

– Det er enormt viktig for oss at vi ikke er på lag med aviskommentatorene. For vi har et grunnleggende forskjellig syn på verden og hvor vi vil hen, sa Pollestad nylig til VG.

Det er noe ufrivillig komisk over det elendige politiske håndverket. Men for industriarbeidere i Ørsta, Kristiansund og Kokstad har komedien allerede gått over i tragedie.

Pollestad og Senterpartiet var sterkt i mot grunnrenteskatt i 2019, for så å snu ifjor høst. Det er en skamløs forvaltning av velgernes tillit. Det skulle bare mangle at de får kritikk. Snuoperasjonen vil de selv måtte betale for i valget til høsten – og trolig også i 2025.

Men før det vil enda flere utstyrsleverandører til oppdrettsnæringen, og deres kompetente ansatte, måtte kaste inn håndkledet.