BCG-rapport spår store muligheter for islandsk oppdrett i kjølvannet av norsk grunnrenteskatt

Oppdrettsvolumet kan mangedobles – på sjø, land og offshore – tror Boston Consulting Group (BCG).

– Vi i BCG jobbet i fjor høst for Fiskeridepartementet på Island med å skrive en rapport om mulighetene for industrien, inkludert forslag til konkrete reformer og lovendringer som må til for å nå det potensialet. Vi har intervjuet det som kan krype og gå av industri på Island, og opplever veldig positive reaksjoner på Island fra rapporten, forteller prosjektleder Henrik Vandvik Vedeler til iLaks.

– Rapportens oppgave har vært å gi islandske myndigheter en bedre forståelse av forhold i konkurrentland og vekstmulighetene for akvakultur. Myndighetene skal bruke denne rapporten inn i et pågående arbeid for å omskrive regulering og politikk – med mål om å bærekraftig vokse industrien, fortsetter han.

Konkurransekraft
Rapporten ble publisert for tre uker siden – og har skapt en del debatt og engasjement på Island, med store oppslag i flere aviser.

Les også: Aqualoop til Sagaøya: Islendinger går inn på eiersiden i offshore-satsing

Utgangspunktet for rapporten er at Island av BCG vurderes å ha sterk konkurransekraft ut i fra naturgitte forhold:

• • • Attraktiv sjøtemperatur for tradisjonell oppdrett – mindre lusepress og sykdomsrisiko enn andre land
    • Mindre tilstedeværelse av tradisjonelle sykdommer som ILA vs. andre regioner
    • Nærhet til det amerikanske markedet, med etablert kapasitet for flyfrakt – men også bedre mulighet til å nå amerikansk marked med båt vs. Norge/Storbritannia
    • Stor tilgang på rent og oppvarmet (vulkansk) grunnvann gir muligheter for effektive smolt- og matfisk anlegg på land
    • Billig og uavhengig tilgang på grønn energi – Island er ikke tilknyttet europeisk elektrisitetsnett

    BCG vurderer landets potensiale som omfattende.

  • «Vi ser et potensiale for oppdrettsindustrien på Island til å 3-7 ganger større fra dagens nivåer – avhengig av scenario,» heter det i rapporten.

    

    I 2021 slaktet Island cirka 55.000 tonn laks. Frem mot 2032 ser BCG tre scenarier, som alle innebærer stor vekst:

• • «Low-case 2032»: 143.000 tonn
  • «Base-case 2032» – mest sannsynlig scenario: 245.000 tonn
  • «Stang inn scenario 2032»: 428.000 tonn

  «I alle scenarier ser vi både konvensjonell og landbasert oppdrett bli viktig, men Island har også en mulighet til å ta en posisjon innenfor offshore oppdrett. Men for å nå potensialet trenger myndighetene å svare opp med bedre regulering, tydelig roadmap for regulering og villighet til å tilrettelegge for infrastruktur (primært smoltanlegg).»

  Hva må til for å realisere potensialet? 

  Rapporten beskriver mer enn 30 tiltak som islandske myndigheter bør iverksette for å nå dette potensialet. Primært dreier disse seg om at omfanget og oppsettet av regulering av industrien ikke har hengt med den raske veksten. Regulatoriske endringer må ta sikte på å gi mer operasjonell fleksibilitet, forutsigbarhet og raskere behandlingstid.

• Tradisjonelt oppdrett:
  • Øke MTB utnyttelse gjennom å tillate at MTB benyttes på tvers av produksjonsområder (slik som i Norge), vs. kun per enkelt fjord slik systemet fungerer i dag. Herunder må risikovurderingen av bæreevnen til hver enkelt fjord omgjøres til å dekke områder (for eksempel Sør-Øst fjordene)
  • Endre konsesjonsregimet: Øke transparensen rundt tildeling av ny vekst/konsesjoner på Island med tydelige definerte vurderingsparametere og vekting mellom de ulike. Åpne opp for at oppdrettere kan relokalisere lokaliteter til plasseringer med bedre produktivitet
  • Styrke overvåkningsregimet for industrien for å stimulere riktig atferd, og bygge tillit. Et slik regime kan i stor grad kopieres fra Norge med ukentlige rapporter på rømning og lusetall, tydelig lusegrenser, og sykdomsprøver
  • Oppbygging av verdikjede, herunder slakterier, fôrfabrikker
• Landbasert oppdrett:
  • Etablere et uavhengig konsesjonssystem for land-basert oppdrett
  • Øke kapasiteten i forvaltningen for å akselerere utbygging
• Offshore:
  • Komme raskt på banen med en tydelig ambisjon og plan for tildeling av områder og konsesjoner
  • Vurdere å støtte industrien med utviklingslisenser for å få i gang
  • Sammen med industrien planlegge langsiktig; for at det skal være attraktivt å bygge en offshore industri må også potensialet være tilstrekkelig stort – og det med må blant annet planlegges for tilstrekkelig tilgang på stor-smolt kapasitet
  • Rapporten påpeker også flere områder hvor myndighetene bør investere for å bygge industrien videre, herunder støtte til FoU, prioritere akvakultur-allokering av energi, etablere egne akvakultur programmer på lokale universiteter, tilrettelegge for utbygging av nødvendig verdikjede (fôrfabrikker, slakterier, smoltanlegg), overordnet forenkle prosesseringstid i regulering

I en videre prosess har landets myndigheter har satt ned en arbeidsgruppe for å komme med innstilling til endrede reguleringer. Ambisjonen er å dele et første utkast til nye lover i september, før en høringsprosess vil lede frem til behandling i Alltinget våren 2024.

Nøkkelindustri
– Vi planlegger å publisere et gjennomarbeidet utkast til fremtidig regulering på Island i September 2023, og oppfordrer industrien til å engasjere seg i den påfølgende høringsprosessen, kommenterer Islands fiskeriminister Svandis Svavarsdóttir.

Les også: Mowi betaler 1,9 milliarder kroner for islandsk oppdretter: – Det islandske lakseventyret har så vidt begynt

BCG tar til orde for at oppdrett kan bli en nøkkelindustri, også innen sysselsetting, på Sagaøya.

– Island står som resten av verden midt opp i en pågående omstilling. Med spesifikke endringer, primært på reguleringssiden, vil akvakultur kunne bli en nøkkelindustri for fremtidens Island. I vårt hovedscenario står akvakultur for seks prosent av BNP og tre prosent av sysselsetting på Island i 2032, opp fra en prosent i dag, sier BCG-partner David Perez.

– Grunnrenteskatten i Norge vil ha konsekvenser for investeringsbudsjetter og kapitalallokering i oppdrettsbransjen. Island har allerede en attraktiv posisjon, og vi tror at islandske myndigheter kan bli en relativ vinner de neste 10-15 årene med endret regulering, supplerer Sverre Martinsen, partner i BCG.