Meglersjef er rystet over Sp-nestleder Geir Pollestads siste skatteutspill.
Runar Meland har mange års fartstid som meglersjef i First Securities. Nå har trønderen samme rolle i Arctic Securities. Den ellers sindige Meland legger ikke bånd på seg når han skal beskrive regjeringens kommunikasjon rundt grunnrenteskatten for laks. Han karakteriserer denne som «helt vanvittig».
– Først velger de å annonsere det hele i en pressekonferanse en onsdag morgen en halv time før børsen åpner. Denne informasjonen skulle altså aktørene få noen få minutter på å tolke før markedet åpnet. I går (mandag kveld – red. anm.) kunne en lese tydelige uttalelser fra lederen i finanskomiteen, Geir Pollestad (Sp), om at skatten garantert ikke blir slik de har foreslått og at normprisen definitivt er skrapet, sier Meland til Nettavisen.
Alvor
– Spekulasjoner om skatten skal ikke regjeringen ha skylden for, men uttalelser fra de finanspolitiske lederne i landet må vi kunne ta på alvor, sier han, og bemerker at Pollestad og partikollega og finansminister Trygve Slagsvold Vedum utgjør toppledelsen i norsk finanspolitikk.
– Børsen og kapitalmarkedet i landet har de helt klart null respekt for. Det driter de fullstendig i. Hvordan har vi havnet her?
Les også: Innsideinformasjon om lakseskatten på avveie – igjen
Pollestad mener kritikken fra Meland er «helt urimelig», og mener hans uttalelser om skatten er uproblematiske.
– Så det å påstå at noe som helst i den Dagbladet-saken har noe som helst innvirkning eller er uryddig, det er jeg 100 prosent uenig i, sier han til Nettavisen.
Åpenbart
På en dag uten andre store nyheter la lakseaksjene kraftig på seg tirsdag. Oslo Børs’ totalindeks noterte seg forøvrig for en marginal nedgang.
Ifølge Finansavisen økte verdien av lakseaksjene med 16 milliarder kroner etter Pollestads utspill.
– Det er jo åpenbart børssensitiv informasjon, så det kunne nok blitt håndtert litt bedre enn hva vi har sett, sier lakseanalytiker Alexander Aukner i DNB Markets til avisen.
– Den viktigste biten er at Vedum i samtaler har indikert at det er provenyet på 3,65 til 3,80 milliarder kroner man skal gå etter, og det er den største endringen fra tidligere hvor man egentlig ikke har kommentert noe særlig på om det er prinsippet eller provenyet som har vært hovedmålet. Siden man nå er ganske klare på at det er provenyet, betyr det vesentlige lettelser i forhold til hva dagens forslag innebærer, sier han.