Politisk vilje bak den svarteste dagen noensinne for børsnoterte lakseaksjer.
Glem 11. september 2001. Glem EU-pålagt straffetoll, ILA-sjokket i Chile eller kollapsen til Lehman Brothers. 28. september 2022 går inn i historien der størst aksjonærverdier ble utradert fra børsnoterte lakseaksjer.
Taperlisten på Oslo Børs er tapetisert med store og tunge lakseoppdrettere.
Ideologisk valg?
La det være sagt med en gang: Dette er ikke forgjeldede selskaper uten substans eller inntjening.
Dette er fjellsolide selskaper, med høy lønnsomhet, i markeder som skriker etter produktene deres.
Og tapene skyldes ikke uhell eller markedstrøbbel. Nei, det skyldes politisk vilje. Sannsynligvis et ideologisk valg, hvor en flytter kapital fra privat til offentlig sektor – i stor stil.
Når en ser dette i sammenheng med skatteskjerpelsene i kraftnæringen ligner det hele en light-versjon av nasjonalisering. Eller som Trygve Slagsvold Vedum så treffende sa det under dagens pressekonferanse: «Oppdretterne kan investere sammen med staten».
LO-leder Peggy Hessen Følsvik har tidligere lovet «å ta de rike». Hun og Ap/Sp-regjeringen lyktes bra med det idag.
Rammer de små
Senterparti-leder og finansminister Vedum trøster seg likevel med en idé om at dette primært rammer de børsnoterte – ikke de mindre privateide oppdrettselskapene.
Men bunnfradraget på 4-5.000 tonn gjelder et svært begrenset utvalg aktører. De store taperne er de privateide mindre og mellomstore selskapene som allerede var i limbo grunnet den voldsomme skjerpelsen av formueskatten (basert på en radikalt økning i verdifastsettelsen for konsesjoner). Nå raseres inntjeningen etter skatt, samtidig som utsiktene til å selge seg ut av næringen er mye mindre attraktiv enn den var i går.
