Bråstopp for nye landbaserte matfiskanlegg

Strøm og finansiering hemmer vekstambisjoner.

Det var brennhett. Nye prosjekter poppet opp mer eller mindre ukentlig. Spektakulære laksefabrikker i enorme industrihaller. Våren 2021 lanserte iLaks og søsteravisen SalmonBusiness industrirapporten «Is the future on dry land?» om en raskt fremvoksende bransje – landbasert oppdrett av laks.

Totalt summerte vi opp 99 forskjellige prosjekter med en samlet teoretisk produksjonskapasitet på i overkant av 2,2 millioner tonn. Til sammenligning ble det globalt samme år slaktet 2,7 millioner tonn laks oppfôret i merder i sjøen.

Det var ikke småtterier.

Grønn?
Selv om landbasert fiskeoppdrett, gjerne i resirkuleringsanlegg, ofte fremheves som såkalt «grønn industri», er det ingen tvil om at det er svært energikrevende virksomhet med et betydelig klimaavtrykk. En skal pumpe, temperere og rense vann i stor skala, for å simulere det en normalt gjør i sjøen.

Nettopp denne problemstillingen ble satt på spissen da energiprisene begynte å legge kraftig på seg ifjor høst.

Saken ble ikke bedre etter Russlands overfall på nabolandet Ukraina i slutten av februar i år. Den påfølgende stopp i gassleveransene fra Russland til Europa har strammet energimarkedet til og bidratt til rekordhøye priser.

En tommelfingerregel er, ifølge daglig leder i Ecofisk, Bjørn Inge Staalesen, at det går med mellom seks og åtte kWh per produsert kilo fisk i et RAS-anlegg. Dermed må industriaktørene ha strømregningen, eller estimater til denne, klart for seg før de skal hente finansiering, bygge anlegg og sette fisk i tankene.

Må en betale ti øre eller fire kroner per kwh?

Begrensninger
Skyhøye strømpriser i Sør-Norge, Storbritannia og EU legger klare begrensninger for iveren etter å finansiere de landbaserte anleggene. Verken banker eller investorer er glade i risiko. Selskaper i områder med billig strøm har et massivt konkurransefortrinn.

Det har kommet flere til det siste halvannet år, men høytrykket har dempet seg. Siden siste vareopptelling har iLaks/SalmonBusiness identifisert 117 forskjellige markedsaktører som arbeider med å realisere landbaserte matfiskanlegg. Totalt sett har disse en teoretisk produksjonskapasitet på snaut 2,7 millioner tonn.

Ifølge Rabobank er finansiering den store flaskehalsen for disse. Slett ikke alle vil klare å få tak i kapital. Og det har ikke blitt lettere å skaffe seg penger det siste halvannet året.

Tilbudssjokk
Et eksempel er Kvidul, som kansellerte en emisjon på 50 millioner kroner gjennom Folkeinvest, etter å ha knapt nådd minstekravet på 17 millioner kroner. Et annet eksempel på det er Columbi Salmon, som har utsatt sin planlagte børsnotering flere ganger. Et tredje er Smart Salmon, som fortsatt er på pengejakt. Det er også Baring, som ikke har bråhast med å bygge sitt anlegg ved Farsund. Nordic Aquafarms er et annet som sliter, riktignok ikke med strømregningen, men med industritomten på den amerikanske østkysten.

For halvannet år siden var vekstambisjonene så store at mange investorer, industriaktører og meglerhus så på et tilbudssjokk for laks, fra fabrikker på land, som det som endelig kunne slå på lyset under den mangeårige lakseprisfesten. Nå er tilgang på kapital og strøm den primære utfordringen for dette bransjesegmentet. Og utsiktene til et tilbudssjokk er mange år unna.