Administrerende direktør i Sjømatbedriftene, Robert Eriksson, mener regjeringen straffer lokalt eierskap, og premierer utenlandsk eierskap, og børs ved å skatte i hjel de privateide havbruksselskapene.
I tradisjonen tro inviterer i dag SpareBank 1 SMN og SANDS til «Havbrukets Toppmøte». Dette er samme dag som åpningen av fiskerimessen NOR-Fishing i Trondheim.
Robert Eriksson, forventer at det nye skatteregimet for privateide havbruksselskap vil bli ett av temaene på dagens «toppmøte».
Forrige uke omtalte iLaks at Gratanglaks dropper ny filetfabrikk til 40 millioner kroner, og at Firda Seafood skroter planene om å bygge storsmoltanlegg til 500 – 600 millioner kroner. Begrunnelsen for beslutningene er økt skatt på oppdrettstillatelser ervervet før 1998. Sjømatbedriftenes sjef forstår fortvilelsen hos både Gratanglaks, Firda og alle de andre privateide havbruksselskapene.
Tyner
– Dette handler ikke om at havbruksnæringen skal slippe å betale skatt. Det handler om en politikk hvor man tyner hver krone ut av selskapene. Ansvarlig for dette er den sittende regjeringen. Politikernes gave til de privateide havbruksselskapene var en skatteøkning på 871 prosent. Konsekvensene er at bedriftene blir tvunget til å skrinlegge nødvendige investeringer som kunne bidratt til økt verdiskapning og flere arbeidsplasser, sier Robert Eriksson.
Sjømatbedriftene har advart i lang-lang tid om at dette vil bli en av konsekvensene.
– Beslutningene vi ser Gratanglaks og Firda Seafood har gjort er bare to av mange eksempler som vil komme. Jeg frykter at investeringer for flere milliarder kroner vil bli lagt på is, om ikke regjeringen kommer på bedre tanker, fortsetter han.
De nye verdsettingsreglene for oppdrettstillatelser ble vedtatt i årets statsbudsjett. Kort fortalt innebærer vedtaket at oppdrettstillatelser før 1998, også skal være med i grunnlaget for formuesfastsettelse. Videre har stortinget besluttet at det er auksjonsprisen som skal danne grunnlaget for verdifastsettelsen, og det er dette som er en av stridens kjerne.
– Ny ordning påvirker ikke skatten til børsnoterte selskaper, men påvirker i vesentlig grad skattekostnaden til privateide selskap. Vedtaket er brått, brutalt og lite gjennomtenkt. Jeg betrakter det som et ran, og frykter at dette er starten på en politisk avvikling av de familieeide selskapene, sier Eriksson og fortsetter:
– De privateide selskapene blir tvunget til enten å selge eller gå på børs. Resultatet av en slik utvikling vil føre til en historisk flytting av makt og ressurser fra Distrikts-Norge til Oslo, og videre ut til utenlandske eiere. At dagens regjering ville føre en politikk som straffer lokalt eierskap og premierer utenlandske eiere hadde jeg i min villeste fantasi aldri trodd, sier han.
Brev til Vedum
Sjømatbedriftene sendte, for over en måned siden, sitt forslag til hvordan man kan fastsette omsetningsverdien av disse tillatelsene, på en mer rettferdig måte. De venter fortsatt på svar fra finansminister Trygve Slagsvold Vedum.
– Selv om vi i Sjømatbedriftene er prinsipielt imot skatt på norsk eierskap, innser vi at det ikke er politisk flertall for et slikt synspunkt. Derfor er vi nødt til å se på andre realistiske alternativer for hvordan omsetningsverdien skal fastsettes. Vi må gå bort fra auksjonspris da den er totalt uegnet. Det er rett og slett urimelig at hovedstolen på tillatelser som man bygger vekst med utgangspunkt i, skal beskattes med et skattegrunnlag fastsatt etter pris på vekst som er kjøpt ut fra en marginalkostnadsbetraktning, forklarer Eriksson.
Sjømatbedriftene har foreslått ovenfor finansministeren at omsetningsverdi/markedsverdi av oppdrettstillatelser tar utgangspunkt i fastprisen (156.000 kroner per tonn i 2020), korrigert/fratrukket for variasjon av lønnsomhet, ved å benytte Fiskeridirektoratets lønnsomhetsstatistikk for det aktuelle året.
– En slik innretning vil gi et langt mer korrekt skattegrunnlag, og ivareta det enkelte selskaps reelle verdi på en langt bedre måte. Dette vil også sikre en større likebehandling mellom børsnoterte og ikke-børsnoterte selskaper. Best av alt det vil ivareta fortsatt lokalt eierskap. Jeg håper dette er en løsning som både hele bransjen, og politikerne kan samle seg om, avslutter Robert Eriksson.
