Elevene fjerner luseproblemet med eget fôr – idéen skal representere Norge i europeisk finale

Imponert av støtten de har fått fra laksenæringa.

Oslo Børs (Euronext) setter søkelys på den blå næringa og bærekraftig innovasjon, gjennom en idékonkurranse for norske elever. Sammen med Ungt Entreprenørskap jakter de elever som kan løse dagens og framtidas utfordringer.

Ungdomsbedriften Pabulimaris fra Thora Storm videregående skole i Trondheim har vunnet den nasjonale konkurransen, og nå står en europeisk finale for tur. Ungdomsbedrift er et pedagogisk opplegg der elever i den videregående skolen kan starte og drive en bedrift i løpet av et år.

Som del av Euronext, ønsker Oslo Børs å bidra til å inspirere europeisk ungdom til å satse på bærekraftig blå innovasjon og entreprenørskap. Dette er utgangspunktet for Euronext Blue Innovation Award, sier børsdirektør Øyvind Amundsen.

Får erfaring i formidling fra SeeSalmon
Pabulimaris UBs forretningsidé er å utvikle et laksefôr som gjør at laksen selv frastøter lakselusen. Fôret, SustainSalmon, inneholder mikroalger som frastøter lakselus. Ideen har de videreutviklet fra tidligere forsøk som er gjort i næringa. De har fått god støtte fra relevante aktører, forteller daglig leder i bedriften, Ingebjørg Ystad-Myhre.

– Her ved SeeSalmon i Trondheim har vi fått veldig god bistand i hvordan vi skal formidle vårt budskap til næringa, og få relevante samarbeidspartnere. Jeg vil særlig trekke frem fagsjef for fôr i Norway Royal Salmon, Kåre Gruen og Tore Remman i C-Feed, som gode støttespillere for oss i Ungdomsbedriften, sier hun.

– NRS har vi jobbet mye med. Når det gjelder selve algen har vi samarbeidet med SINTEF Ocean. Nofima og NMBU har gitt oss mye hjelp, og vi har fått veldig positivt respons på idéen og produktet, sier Ingebjørg Ystad-Myhre.

– Vi ønsker jo å lage en testproduksjon av fôret. Nofima har testet dette tidligere, men har ikke nok tall på hvor mye mindre lus det blir, selv om det var merkbar nedgang. Vi kunne gjerne testet dette videre, for å finne ut av hvor mye av algen vi må tilsette for å få dette til, sier Ystad-Myhre.

Les også: Drømmer om vidundermiddel mot lus. Neste generasjon Olaisen blir med i jakten på gulleggene

Tror alle kunne tenkt seg å jobbe med laks
– Alle har vært villig til å hjelpe oss selv om vi bare er en Ungdomsbedrift. Det er enkelt å tenke at vi bare er ungdommer med en idé, men som egentlig ikke kommer til å få ting til. Mange har satt av tid og brukt sin kapasitet på oss, sier hun fornøyd.

Den 18. mai skal de representere Norge i den europeiske finalen av Euronext Blue Innovation Award. Elevene går i dag på andre året på videregående skole, og ingen av dem hadde noen erfaring fra havbruk.

– Det er vel ingen av oss som helt har bestemt seg for hva vi skal søke av videre utdanning. Vi har nå forstått at havbruksnæringa er utrolig spennende næring.

– Jeg tror vi alle kunne tenkt å jobbe innenfor oppdrett av laks og ørret, sier Ystad-Myhre.

Fokuset på høyere utdanning skiller SeeSalmon fra de andre
Hun og de andre elevene i bedriften er potensielle søkere til akvakulturstudier i Trondheim. SeeSalmon har et særlig fokus på samarbeid med NTNU og studenter.

– Vi har begynt å ta inn studenter allerede. Nylig hadde vi 30 akvaingeniørstudenter fortelt på to kull her. Og så har vi holdt ulike kurs for biologistudenter, Eksperter i Team og Filosofer i praksis. Nå har NTNU startet opp et helt nytt tilbud for sivilingeniører, en fagpakke i løpet av studiet, forteller senterleder Per Johan Røttereng.

Les også: Senterlederen røk uklar med arkitekten, men fikk SeeSalmon akkurat slik han ville

Tilbudet er satt sammen  av ulike fag i en såkalt minor. De har hatt oppstart med nær 20 studenter på det tilbudet så langt i år.

– Vi ser jo at når de ulike foreleserne finner ut at de kan bruke SeeSalmon, blir det mange studenter innenfor de aktuelle fagene som kan bruke senteret her. Vi har et flott auditorium vi har tilgang til, som kan brukes i tilknytning til senteret.

Forsker på børstemarken
Førstelektor Jussi Evertsen og museumsverter, som Håkon Olai Ellingsen Sæther, er de som kommer til å ha mest med studenter og elever å gjøre i det daglige. Ellingsen Sæther har bachelor i marinbiologi, og tar nå siste året på masterstudiet Ocean Resources, med tema næringsresirkulering og sirkulærøkonomi.

– Min master omhandler resirkulering av slam fra landbasert oppdrettsanlegg ved bruk av børstemark. Hvordan en kan bruke slam som fôr for børstemarken, som igjen kan brukes i laksefôr. Børstemarken er effektiv til å ta opp næringa i slammet, også det som er bundet av bakterier, næringsstoffer som ellers går rett ut i fjorden, forteller Ellingsen Sæther.

– I undervisningsopplegget om mikroplast tar vi også opp brunalger fra fjorden her ute. Koker det opp, helt til det slipper ut alginatet. Ved hjelp av en saltløsning, støper vi det om til å bli bioplast, forteller masterstudenten.

– Først nå vi er klare til ordinær drift
– Det at vi har så nært samarbeid med NTNU har også ført til at når den nye havbruksingeniør-utdanningen kom i gang, har de omtrent hatt SeeSalmon som sin hjemmebase. Det har også noe med nærheten vi har til NTNU SeaLab, like her borte, og vi har et flott auditorium i Powerhouse. Men, det er først nå vi er klar for den virkelig ordinære drifta, sier Per Johan Røttereng.

Røttereng er heller ikke ukjent med studier og NTNU. Han har en forsker-2 stilling på NTNU, og underviser både studenter som går akvaingeniør og biologi. Røttereng har snart 40 års fartstid som veterinær og rådgiver i havbruksteknologi og matvaretrygghet. Han har hatt oppdrag i Chile, Tasmania, Hellas, Canada, Island og Scotland.

Må vise bredden i mulighetene
– Nå har vi investert veldig mye i beliggenhet, utstyr, tilbud og høy kompetanse hos ansatte. Det er etablert et godt samarbeid med ulike deler av NTNU. Vi har også samarbeid med NTNU med et fokus på  interaksjon mellom næringslivet og studentene, sier Røttereng.

– Det er de som skal ut å levere teknologi på biologiens premisser. Dette er vi opptatt av å formidle. De to hører nært sammen, og skal du være med å utvikle næringa, må du forstå hvordan dette skal utvikles sammen, mener han.

– Denne næringa er så bred at vi har behov for alle spesialkompetanser, enten det er materialteknologi, markedsføring, økonomi med mer. Det er en stor samfunnsnæring der det er plass til nærmest enhver student. Vi må vise bredden og utviklingsmulighetene i næringa, avslutter Per Johan Røttereng.