Sjømatruta fra Midt-Norge kan få nytt liv etter at Smyril Line stanset laksetransporten

I løpet av pilotåret flyttet Lerøy Seafood 7.300 tonn fersk sjømat fra vei til Sjømatruta.

Flere rederier vurderer å gjenoppta sjøfrakt at fersk sjømat fra Midt-Norge, etter at Smyril Line Cargo i oktober satte sin linje i Norge på vent.

Kysthavnalliansen har i en årrekke vært en aktiv pådriver for å flytte deler av sjømateksporten fra Midt-Norge fra vei til sjø, og var fassilitator bak vareeierprosjektet som førte til etableringen av Sjømatruta i 2020. Pilotrederiet Smyril Line Cargo valgte i oktober 2021 å vente med å gjøre Sjømatruta permanent.

– En håndfull rederier jobber nå med nye seilingsopplegg som alternativer til Sjømatruta. Det er gledelig, og det tydeligste beviset på at sjøfrakt av fersk fisk fra Midt-Norge til Europa kan konkurrere på framføringstid, kvalitet og pris, sier Ann Iren Holm Rise, daglig leder i Kysthavnalliansen, i en pressemelding.

I løpet av pilotåret flyttet Lerøy Seafood 7.300 tonn fersk sjømat fra vei til Sjømatruta. Også Coop Norge var i ferd med å flytte betydelig mer av vareimporten fra Europa til Midt- og Nord-Norge over på kjøl, da pilotsatsingen stoppet opp.

– I løpet av bare ett år beviste Sjømatruta at båten kan konkurrere med landtransporten, dersom sjøtransporten skreddersys behovene til sør- og nordvendte varestrømmer med kompatible krav til framføringstid og transportkvalitet, forklarer Holm Rise.

Frykter for sjøtransportens rammevilkår
Nå registrerer hun at de store vareeiernes positive erfaringer har ført til at flere rederier ønsker å følge opp konseptet omtalt som Sjømatruta.

– Initiativene omfatter flere fartøystyper og seilingsopplegg, og vi vet at det er store vareeiere som ønsker å flytte betydelige godsvolumer fra vei til sjø om tilbudet er riktig. Samtidig vet vi at rammevilkårene for sjøtransporten ikke er blitt bedre siden Sjømatruta ble satt på vent, sier Holm Rise.

Analysen gjør hun på bakgrunn av sin inngående kjennskap til de spesifikke kravene som de store vareeierne stiller til sjøtransporten, etter samarbeidet som ledet frem til piloten for Sjømatruta. ASKO og bedrifter med potensial til å flytte to millioner tonn gods tilsvarende 100.000 vogntog fra vei til sjø hvert år har videreført samarbeidet med Kysthavnalliansen gjennom Grønt Skipsfartsprogram.

– Samtidig viser tall fra Statistisk sentralbyrå at drivstoffkostnadene for innenriks sjøfart økte med nær 40 prosent i løpet av det pilotåret for Sjømatruta. Det gjør det ikke enklere å starte og drifte gode sjøtransporttilbud. Stortinget bør ikke forverre situasjonen for norske rederier med å stramme inn i rederiskatte- og nettolønnsordningen, men heller styrke incentivordningene for godsoverføring til sjø gjennom revidert nasjonalbudsjett, sier Holm Rise.

Les også: – Statsråd Skjæran må komme på banen i Smyril-saken

Krever at staten stiller opp
Kysthavnalliansen stiller seg bak et samlet krav fra Kystrederiene, sjømannsorganisasjonene og Kystterminalene om å trygge rammevilkårene for sjøtransport i Norge.

– Godsoverføring fra vei til sjø har vist seg å være vanskelig å få til gjennom politiske vedtak i 40 år. Pilotsatsingen med Sjømatruta viste at det er mulig, når vi får samlet de store vareeiere rundt samme bord. Rammevilkårene for sjøtransporten er nå ytterligere forverret, da blir det enda viktigere enn før at staten bidrar til å reetablere og utvikle sjøtransporttilbud som også er savnet av vareeierne, sier Holm Rise.

Kysthavnalliansen består av Helgeland Havn, Nord-Trøndelag Havn Rørvik, Trondheim Havn og Kristiansund og Nordmøre Havn, og har støtte fra tre fylkeskommuner i arbeidet med å flytte eksport av fersk sjømat fra vei til sjø.