Blodige realiteter, speilbilder fra en annen tid, flimrer over tv-skjermene. I et møte med en aggressiv og tungt bevæpnet tyrann er det ingen gode grunner til å drive ensidig industribygging.
Offensiven ble innledet i grålysningen. Over 100 mennesker er allerede drept i kampene. Tapene stiger raskt. Russiske bombefly, stridsvogner og kryssermissiler hamrer løs på Ukraina. Med fullt luftherredømme kan kamphelikoptre pepre mål like utenfor hovedstaden Kyiv.
https://twitter.com/Caucasuswar/status/1496803235692269569
Kontrast
Samtidig, paradoksalt nok, velter styrtrike russere seg i vest-europeisk luksus. Spa i Tyskland, alpint i Østerrikes og færøyisk røkelaks. De har penger på bok i sveitsiske banker, eier fotballklubber i Premier League, luksusleiligheter i London og Paris, yachter og sommerhus ved Middelhavet.
Det er en grell kontrast.
Shelling and missile strikes were reported across Ukraine early Thursday, as Russia launched attacks on major cities and airports and troops moved over the border.
Here are maps tracking the invasion. https://t.co/NqHp6wEABs
— The New York Times (@nytimes) February 24, 2022
“No more shopping in Milan, no Saint Tropez parties, no diamonds in Antwerp. And this is the first step.”
Det tvitret Josep Borrell Fontelles, EUs utenrikspolitiske sjef, i en sjelden klar tale til å være karrierediplomat. Tweeten ble senere slettet.
Nøler
For EU-kandene nøler. De er splittet i sin respons mot aggresjonen.
Flere EU-land er i full gang med å argumentere for nye sanksjoner mot Russland etter nattens innledende angrep på Ukraina. Ifølge New York Times drøfter Italia og Østerrike snevrere sanksjoner mot russiske banker. Italia, med merkevarer som Gucci, Versace og Armani, ønsker også at luksusvarer skal fjernes fra sanksjonslisten. Belgia tar til orde for at diamanter fjernes fra den samme listen.
Også Norge eksporterer luksusvarer til Russland. Ikke så mye slakteklar laks og ørret, dessverre. Det innførte russerne importforbud mot for snart syv år siden. Men vi eksporterer en god del smolt. Smolt som brukes til å bygge opp Russlands egen oppdrettsindustri. Russerne vil bli selvforsynte.
Storoppdretteren Russian Aquaculture, som har nære forbindelser til den politiske eliten i Kreml, eier to smoltanlegg i Norge.
Les også: Vorobyov om Russlands forsvarsminister Shoigu: «Politisk gudfar»
Russian Aquacutlures anlegg på Moltustranda. Foto: NRK100.000 tonns marked
En skal ikke lengre tilbake enn til sommeren 2014 for å finne at hver tiende norske laks ble eksportert til Russland. Ingen laksekunder var større.
Nå skjer utelukkende en ensidig eksport av norske ressurser og ekspertise, samtidig som Russland opprettholder importforbud for norsk sjømat på syvende året. Russiske lakseoppdrettere har ambisjoner om å bli selvforsynt på laks, og det er ingen spesielt gode grunner til å stimulere det arbeidet.
Hviterusslands diktator Alexandr Lukaskjenko er en av få nære allierte av Kreml. Hviterussland har også fungert som et smutthull for salg av norsk laks, ørret og annen sjømat til Russland. Diktatoren truer nå med å sende tropper inn i nabolandet Ukraina.
Hvis lutfattige Hviterussland faktisk gjør alvor av det bør Norge også stoppe eksporten av sjømat til Hviterussland. På samme vis som kunstgjødselprodusenten Yara allerede i januar kuttet ut kalium-import fra hviterussiske gruver, bør norsk sjømatnæring kjenne sin besøkelsestid.
Statsminister Jonas Gahr Støre gjentar stadig at Norge vil følge EU og NATO, og ikke gjøre soloutspill. Men for smolteksporten bør han gjøre et unntak.
