Reaksjoner på skattesjokket: – Vi får daglig henvendelser fra selskaper som enten vurderer salg eller å gå på børs

Skatteforliket mellom regjeringspartiene og SV gir en voldsom økning i beskatningen for privateide oppdrettselskaper. 

Ifølge en rapport fra KPMG vil ikke skatteendringen få relle endringer i beskatningen for børsnoterte eller utenlandsk eide selskaper, men for privateide selskaper vil den slå hardt. I et møte tatt initiativ til av FrPs stortingsgruppe, med deltakere fra blant annet Sjømat Norge, Salmon Group og Sjømatbedriftene, tok flere av dem som er rammet av skattesjokket til orde for kursendring for regjeringen.

– Hva skal vi ta ut av vår kostnadsbase for å ha råd til formueskatt? spør Jan Olav Langeland, administrerende direktør i Salmon Group. Nettverksorganisasjonen representerer 13 prosent av landets oppdrettsvolum.

– Vi har valgt bort brasiliansk soya i fôret. Vi har valgt å bruke alger. Det koster litt, men gir en enorm miljøgevinst. Kan vi fortsette å gjøre det når våre eiere får 833 prosent høyere skatt? spør Langeland retorisk.

Les også: Skatt og omstilling i havbruksnæringen

Kjøre taxi
Sogneoppdretter Erik Osland er blant Salmon Groups medlemsbedrifter. Han har også fått merke det økte skattetrykket.

– Vi må ta en del investeringer for å håndtere trafikklysene, sier han.

– Investeringsbehovene vi har i PO4, utvide på land, slakterier, lukkede anlegg, anlegg ellers, samlet her er det investeringer på over to og en halv milliarder kroner. Vi er også med på den reisen der med egne penger, egenkapitalen vår. Vi lever av differansen mellom salgspris og produksjonskostnad, sier Osland.

– Jeg kan ikke kjøre taxi på kvelden for å betale skatten, sier han.

– Og strømutgifter, vi bruker ti megawatt i strøm i året, vi får selvfølgelig en kraftig økning i strømutgiftene våre. Dette vil gå ut over investeringer i kritisk infrastruktur, slakteri, brønnbåt. Hvis vi mister infrastruktursamarbeidet kan vi ikke være liten lengre.

Eierskap
Også Sjømatbedriftene merker negative konsekvenser av skatteforliket.

– Vi får daglig henvendelser fra selskaper som enten vurderer salg eller å gå på børs, sier administrerende direktør Robert Eriksson, tidligere Frp-statsråd, som kaller det nye skatteregimet “en distriktskatt“.

– Det er ingen skam å snu, sier han.

– Dette handler ikke om at oppdrettsnæringen ikke skal betale skatt, men det handler om fortsatt lokalt eierskap, mener Eriksson.

En av medlemmene i Sjømatbedriftene er Knutshaugfisk, som driver fire konsesjoner på Hitra.

– Da vi startet med oppdrett var det bare på den lille øyen Dolmøya, syv oppdrettselskaper. Nå er det bare oss da. Hvis ikke det hadde vært oppdrett her ute, vet jeg ikke hva det skulle være her ute på Hitra og Frøya, sier sier Per Gunnar Knutshaug, daglig leder i Knutshaugfisk.

Investeringslyst
Det nye skatteforslaget betyr 60 millioner kroner mer i utbytte- og formueskatt for den mellomstore nord-trønderske oppdretteren SinkabergHansen.

– Det tilsvarer å betjene et lån på to milliarder. Så får en spør seg; hva er samfunnet mest tjent med? Dette vil ha en stor innvirkning på investeringslysten fremover, sier gründer og eier Finn Sinkaberg.

– Vi har beholdt det vi har tjent i bedriften for å være med på å utvikle oss. Vi har investert over to milliarder kroner de siste årene, blant annet i nytt slakteri og anlegg på sjøen, beretter Sinkaberg.