Tomta til nytt smoltanlegg er kjøpt og kaia er ferdig. Nå skal det fylles på med aktivitet

– Fenomenal fjord.

En drøy halv times kjøring på E6 sør for Narvik, svinger en grusvei av til høyre og ned mot en av Ofotfjordens mange små fjordtarmer. På vei til Ballangen Sjøfarm sitt landanlegg passerer iLaks mange og gamle spor av malmtrafikk, kalk og asfaltproduksjon. Et titalls store malmbåter frakter daglig det ettertraktede mineralet fra Kiruna videre mot de sju andre hav. Kjent for sine tidligere store mengder sild og et utall av skipsvrak fra den andre verdenskrig, er Ofotfjorden fenomenal til å drive oppdrett i, forteller daglig leder Erik Sommerli.

– Ofotfjorden er jo en fjord som er velegnet til oppdrett. Ved lokaliteten Jevik har vi 7.000 tonn MTB.  Ved siste MOM-B undersøkelse (miljø under merden) ble det tatt i alt 21 prøver. Resultatet viste klasse 1 på alle, som er det beste som kan oppnås. Det er kjempehyggelig å se, at bæreevnen er så god når en kjører en såpass stor produksjon på én lokaliteten, sier Sommerli.

Brikker på plass
Erik Sommerli har vært daglig leder i selskapet i overkant av to år, og kan nå se frem til at omgivelsene ligner mer og mer på et selskap i oppdrettsnæringa. Til nå har det ikke engang vært mulig og hatt en servicebåt her, men den siste uka falt de siste brikkene på plass da Narvik kommune ferdigstilte kaia.

– Egentlig skulle det være en molo her ute, og ikke bølgedempere som du kan se her nå. Det viste seg at det ble vanskelig og usikre kostnader med molo her, så det ble prosjektert med bølgedempere i stedet. Landgangen ble løftet på plass i forrige uke, forteller Erik Sommerli.

Inne i bygget er de store hallene foreløpig, og den umiskjennelige duften og ny industrimaling kjennes fortsatt. Her blir det godt om plass til både gammelt og nytt utstyr.

– Det betyr at vi nå kan flytte mest mulig aktivitet hit, så vi kan ta i bruk verksted og lager og endelig få inn båter her, sier Sommerli.

I oktober åpnet den nye tilvekstsentralen med det meste av oppdatert av utstyr levert av FUNN som lokal leverandør.

Les mer: Enorm interesse for jobbene på Ballangen Sjøfarms tilvekstsenter

Lite sykdom og god produksjon
I overkant av 40 personer er ansatte i Ballangen Sjøfarm. I administrasjonen og tilvekstsentralen er de rundt 12 ansatte med de to driftslederne. Selskapet har fem lokaliteter i samdrift med Cermaq, som også eier 30 prosent av selskapet.

Erik Sommerli har ikke tidligere jobbet direkte i oppdrettsnæringa, men som bankmann i Nordlandsbanken og senere DnB har han hatt flere kunder i næringa. I tillegg har han jobbet et par år i teknologiselskapet FUNN i Narvik, innen fagområde havbruksutstyr.

2019 var sterkt preget av algeangrepet, men resultatet kom i pluss. Det er kanskje først og fremst bankmannen Sommerli, iLaks spør om forventingene fremover.

– Vi får et godt år i 2021, om det ikke skjer noe helt spesielt på tampen av året. Vi har hatt en god produksjon og lite plaget med sykdom. Ballangen Sjøfarm har vært vant til gode produksjonstall.

Som følge av algeangrepet fikk selskapet mertillatelse på rundt 2.500 tonn fisk, som må tas ut over fem år. Målet er ifølge Sommerli at det skal de klare de neste to årene. I fjor høst kjøpte de selv 292 tonn MTB på den foreløpige siste auksjonen, og med Cermaq sin tilførsel av det dobbelte i samdriften gir det 900 tonn økt produksjon.

– Prisene i år har vært bra, så det er vi fornøyd med og regner med en snittpris på rundt 55 kroner kiloet for året 2021 totalt, sier en fornøyd Sommerli.

Smolt-tomta kjøpt
For et par uker sikret selskapet seg tomta på 27 mål der planen er å etablere eget smoltanlegg. Tomta er en del av et større industriområde, hvor resten ble kjøpt av Røkke-eide Aker, blant annet for etablering av ny grønn industri på Ballangsleira.

Tomta er klar, når går spaden i jorda?

– Nei, det er jo et godt spørsmål. Det er en søknadsprosess som tar lang tid. NVE har nå gitt aksept for å ta ut vann fra Bjørkåsen kraftverk. Nok vann til å dekke hele samdriftas behov i Ofoten, som er på rundt fire millioner smolt, sier Sommerli.

– Vi ønsker å produsere større smolt over 300 gram. Det jobbes nå med fremskaffing av datagrunnlaget som trenges, før søknad om konsesjon kan sendes, sier Sommerli.

Med tillatelse til å kjøre gjennom 340 liter (middelvann) i sekundet, er kanskje gjennomstrømmings-anlegg det mest naturlige?

– Det må gjøres en investeringsbeslutning i selskapet først, om blant annet type teknologi og leverandører. Kanskje blir det ikke et RAS-anlegg, men det finnes også kombinasjoner som kan velges. Det er klart med så god tilgang til vann, er det et godt grunnlag for gjennomstrømming, sier Erik Sommerli. En slik beslutning kommer neppe på denne sida av nyttår.

Kystsoneplan til besvær
Ny kystsoneplan er under utarbeidelse, og det er kommet en rekke innsigelser som hindrer våre vekstplaner hvis de blir stående, sier Erik Sommerli.

– Narvik har tidligere vært det jeg vil kalle en tradisjonell protestkommune, men det vil jeg påstå i stor grad har snudd. Vi opplever en helt annen holdning enn tidligere, det gjelder blant annet ved utvidelse av MTB på eksisterende lokalitet. Før var det kanskje 30 mot og sju som stemte for, mens det nå er 30 for, og sju imot så det har på en måte snudd, i følge Sommerli.

Han opplever at Narvik både politisk og administrativt har fått langt mer kunnskap, og det er en viktig årsak. Futurum, som er næringsselskapet i Narvik gjennomførte i fjor flere informasjonsmøter, med både politikere og lokalbefolkning, for å gi en balansert informasjon hva oppdrett innebærer i dag.

– I forslaget til kystsoneplan ligger det inne en rekke forslag til nye områder avsatt til akvakultur. Så det er kanskje ikke så rart det er kommet mange innsigelser. Man bør nok redusere ambisjonsnivået og gå i forhandlinger med de som er kommet med innsigelser på langt færre lokaliteter.

Tilbake til start
– Vi hadde en lokalitet vest i fjorden vi nesten var i mål med, Finnvikklubben. Det ble søkt om i dispensasjon i 2018. To ganger avviste Ballangen kommune klagen fra naboer. Deretter avviste også nye Narvik kommune klagen enda en gang. Da grep Statsforvalteren inn i sommer som følge av det de mente var saksbehandlingsfeil. Det betyr at vi rykker tilbake til start med nye søknader, og da blir det en del av kystsoneplanen.

– Ved en inkurie ga Mattilsynet tillatelse, da de ikke fikk med seg at tillatelsen var stoppet. Så den tillatelsen måtte de trekke tilbake, men det er jo interessant og gir et signal når Mattilsynet gir OK, kommenterer Erik Sommerli.

– Vi har ikke gitt opp, vi mener fremdeles det er en god lokalitet og vi har hensyntatt de innspill som har kommet, fastslår Sommerli.

Annus horribilis
Etter en rekke år med gode resultater, og det som ble omtalt som rekordmarginer, slo «dødsalgen» i mai-dagene 2019 og over 3.000 tonn med fisk gikk tapt, og det ble nær 47 millioner kroner mindre på bunnlinja enn året før.

Det var akkurat i den tida da de var i ferd med å reise seg, Erik Sommerli erstattet medeier og daværende leder Ottar Bakke, som hadde bestemt seg for å trappe ned. Men Ballangen Sjøfarm skulle komme knallsterkt tilbake.

– Det ble gjort en utrolig jobb med å få satt ut ny fisk raskt. Den ble satt ut på en av Cermaq sine lokaliteter i Vesterålen, og flyttet hit igjen når fjorden ble friskmeldt. Det var viktig å ikke miste for mye tid.

– Det samarbeidet var helt avgjørende, vi turte jo ikke sette ut fisk her igjen før det var gjort grundige målinger og at det var fritt for alger. Fisken kom på plass igjen i september i 2019, forteller Erik Sommerli som roser de ansatte.

– Det Ballangen Sjøfarm har fått til etter algeangrepet i mai er formidabelt, uttalte stortingsrepresentant Margunn Ebbessen da hun besøkte oppdretterne i september 2019.

– Fantastiske folk klarte å få bedriften opp å gå igjen på forbausende kort tid. Det var en trasig opplevelse for mange at deres husdyr som døde i store mengder, mange var slitne etter hendelsen. Utrolig hvordan de brettet opp ermene. Det var en merd med fisk som overlevde algeangrepet, og de samlet den på lokaliteten Kvernes. Den fisken som overlevde, burde vel kanskje vært klonet og blitt avlet på, funderer Erik Sommerli.