Hovedredningssentralen Nord-Norge vil knytte tettere bånd til redningsressursene.
28-åringen fra Måløy var i ferd med trekke krabbeteinene da det begynte å blåse opp.
– Jeg prøvde å styre båten opp mot vinden, men så kom det en skikkeleg vindrose som vrei båten og presset han ned, forteller Eivind Midtvik til NRK.
På et øyeblikk var den 20 fot store båten fylt med vann.
– Da bannet jeg for meg selv og rakk å tenke «nei, nei, nei», før båten gikk rundt.
Desperate
Det var høst, siste dagen i oktober 2020, og det var kaldt i sjøen. Snart la mørket seg over den desperate havaristen.
På hytten begynte foreldrene etter hvert å ane uråd når timene gikk og sønnen ikke dukket opp.
– Det ble mange turer bort til vinduet for å se om han kom, sier mor Anne Stubberud.
Hun fikk ikke kontakt med han på mobiltelefonen heller. Hun så ingen annen enn å melde sønnen savnet.
Hovedredningssentralen i Sør-Norge dirigerer snart ni båter og to helikoptre inn i et omfattende søk etter krabbefiskeren.
Sentrale
Etter fem lange timer på båtkjølen kommer endelig redningen.
– Da var det godt å se lyskasterne fra båtene og høre motorduren fra helikopteret, sier Midtvik til NRK.
Det var servicebåten «Godfisken», fra Florø, som fant Midtvik. Fiskeren hadde klamret seg fast på kjølen på den åpne båten sin.
Les også: Bonuseffekt for raskt ekspanderende oppdrettsflåte – den blir kystens redningstjeneste
Denne redningsaksjonen er bare en av en lang rekke hvor servicebåter og brønnbåter har spilt sentrale roller. Havbruksbåtene er robuste, har kraftig ytelse og kan gjøre tunge løft.
Oppdrettsflåten har, med sin døgnkontinuerlige drift, høy grad av beredskap – langs hele kysten fra Agder til russergrensen.
Ressurs
Raymond Prestøy jobber som redningsleder på Hovedredningssentralen Nord-Norge, med ansvar for prosjektet Felles Ressursregister. Han ser stor verdi i et samarbeid med oppdrettsflåten.
– Vi er svært klar over viktigheten av oppdrettsnæringen som en ressurs for redningstjenesten, men sliter ofte med å få kontakt med disse når de ikke er ombord, sier han til iLaks.
– For oss hadde det vært et stort løft for beredskapen langs kysten om oppdrettsnæringen kunne registrert seg i Felles Ressursregister. For de som faktisk jobber i dette farlige yrket, vil det høyne egensikkerhet også, sier Prestøy.
