Varianter av PRV har ulik evne til å fremkalle HSMB i laks

Nyheter
575

En ny studie viser at forskjellige varianter av PRV har ulik evne til å fremkalle HSMB hos laks.

Piscint orthoreovirus (PRV-1) er vist å være årsaken til hjerte- og skjellettmuskelbetennelse (HSMB). Viruset er svært utbredt i oppdrettsnæringen, men alle smittede fisk utvikler ikke HSMB. PRV er påvist i Norge så langt tilbake som i 1988, altså over ti år før sykdommen HSMB først ble beskrevet. Hvorfor hadde vi ikke HSMB i Norge tidligere? Viruset er også vist å være svært utbredt i Canada, men der er det nesten ikke rapportert om HSMB-utbrudd. Er det forskjeller i virusene som er årsak til dette?

En forskergruppe ledet av NMBU Veterinærhøgskolen har i samarbeid med Veterinærinstituttet, PatoGen, Nofima og VESO jobbet med å besvare følgende spørsmål: Har ulike varianter av PRV ulik evne til å gi HMSB?

Gjenoppliving av gamle virus
Gjennom et FHF-finansiert prosjekt har forskergruppen klart å «gjenopplive» PRV-varianter fra lakseprøver tilbake fra 1988, 1996 og 1997, altså før HSMB ble oppdaget i 1999. Effekten av å smitte fisk med disse variantene har blitt sammenliknet med to varianter hentet fra felt i Norge i 2018, samt en variant fra British Colombia i Canada.

Smitteforsøket viste at de historiske norske virusvariantene fra 1988, 1996 og 1997 ga mindre hjertebetennelse sammenliknet med de to variantene som ble hentet fra felt i Norge i 2018. Varianten fra Canada ga også lite hjertebetennelse tilsvarende det man så hos de historiske norske variantene. Forsøket viste at alle virusene formerte seg svært godt i røde blodceller tidlig i forløpet, men at de mest sykdomsgivende variantene førte til mer fritt virus i blodplasma enn de som ga mindre sykdom. Mengden av virus i plasma så ut til å være knyttet til hvor kraftig hjertebetennelsen som kom i etterkant var.

Kan man screene for høy- og lavvirulente varianter?
Forskergruppen fant forskjeller i genene hos de høy- og lavvirulente virusvariantene. Det jobbes nå med å kartlegge hvilke varianter som finnes i Norge i dag. Videre arbeides det med å forstå de genetiske forskjellene som påvirker virulensen og utvikle metodikk som kan skille mellom høy- og lavvirulente varianter.

Å fjerne PRV fra norsk lakseoppdrett vil være vanskelig. Derimot kan det i fremtiden bli mulig å sette inn målrettede tiltak mot de variantene som gir mest sykdom. Dette kan bli en viktig og effektiv strategi i fremtiden for å redusere sykdom knyttet til HSMB i Norge.

 

Studien er utført i samarbeid mellom NMBU Veterinærhøgskolen, Veterinærinstituttet, PatoGen, Nofima og VESO. Prosjektet er finansiert av FHF (prosjekt 901305).

Arbeidet er publisert og tilgjengelig gjennom Pathogens:

https://www.mdpi.com/2076-0817/9/12/1050?type=check_update&version=2