Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) opplyste i januar 2017 at de kom til å ilegge Lødingen Fisk et overtredelsesgebyr på seks millioner kroner for å ha tappet Bresjavatnet i Lødingen kommune i Nordland under laveste tillatte vannstand. Settefiskprodusenten, som er uenig i gebyret, har svart med søksmål mot staten.
Bruddet, som førte til overtredelsesgebyret, foregikk i 2014, ifølge en pressemelding NVE sendte ut i forbindelse med saken i starten av 2017.
I neste uke møtes partene i Ofoten tingrett, etter at Lødingen Fisk har saksøkt staten ved Olje- og energidepartementet fordi settefiskselskapet er uenig i gebyret. Rettssaken går 26. og 27. september.
– Jeg har ingen annen kommentar enn at vi er uenige i gebyret, og lar rettsapparatet se på saken, sier styreleder Ole Ekroll Sørdahl i Lødingen Fisk til iLaks.
Lødingen Fisk er eid av flere oppdrettsselskap, deriblant Egil Kristoffersen & Sønner, som er største aksjonær.
Mener gebyr er foreldet
I sluttinnlegget fra Lødingen Fisk sin advokat Berit Reiss-Andersen, som iLaks har fått tilgang på, legges det ned påstand om at ovetredelsesgebyret av 19. desember 2018 er foreldet, subsidiært at gebyret settes ned på grunn av lang saksbehandlingstid.
I sitt sluttinnlegg skriver Reiss-Andersen at etter foreldelsesloven § 2 er den alminnelige foreldelsesfristen tre år. Advokaten til Lødingen Fisk viser til at fristen starter å løpe fra den dagen da fordringshaveren «tidligst har rett til å kreve oppfyllelse», og at vurderingstemaet blir da når staten tidligst hadde rett til dette.
«Enten blir dette ved tidspunktet for når NVE tidligst kunne ha fattet vedtaket eller ved første vedtakstidspunkt 17.02.2017. Det vil anføres at fristen begynner å løpe når NVE tidligst kunne ha fattet vedtaket og at dette var ved overtredelsestidspunktet, senest 25.02.2014. Fristen er ikke avbrutt etter foreldelseslovens regler, og kravet er dermed foreldet», skriver Reiss-Andersen.
Avviser
Advokat Marius Stub hos Regjeringsadvokaten skriver i sitt sluttinnlegg at kravene fra Lødingen Fisk må avvises, og at staten må frifinnes.
Stub viser også i likhet med Reiss-Andersen til at fristen starter å løpe fra den dagen da fordringshaveren «tidligst har rett til å kreve oppfyllelse», men skriver samtidig:
«Staten har ikke noe krav før det er truffet vedtak om overtredelsesgebyr.» Deretter viser advokat Stub til en dom fra Høyesterett i 2013, hvor det heter at det er vedtaktstidspunktet som er avgjørende.
«Dette standpunktet hadde blant annet sammenheng med at «tilbakeføringskravet normalt ikke kan iverksettes uten en nærmere saksforberedelse – som også kan kreve en nærmere vurdering av kravets omfang og innhold», jf. dommens avsnitt 41. Situasjonen er det samme i vår sak. Selv om det var på det rene at det var grunnlag for å ilegge overtredelsen, var det nødvendig å foreta en konkret utmåling av overtredelsesgebyret», skriver Stub.
Når det gjelder kravet fra Lødingen Fisk om at overtredelsesgebyret skal settes ned på grunn av lang saksbehandlingstid, skriver Stub at staten gjør gjeldende at saken ble avgjort «innen rimelig tid», og at derfor ikke forelå et konvensjonsbrudd, som måtte repareres gjennom nedsettelse av overtredelsesgebyret.
Knust
Da Lødingen Fisk fikk vite om milliongebyret i 2017, sa daværende daglig leder Gunnar Ellingsen til VOL, at selskapet var knust over størrelsen på gebyret og utregningsmetodene.
– Vi har et landbasert anlegg hvor fisken oppbevares i tanker på land, og vi har ikke mulighet til å redusere vannforbruket. Dette skjedde i en tørr periode, hvor alternativet hadde vært å stoppe vannet og destruere fisken. Vi tappet derfor mer enn vi hadde lov til, og slet med å få vannstanden opp igjen, sa Ellingsen om hendelsen.
