Byråkrati, foreldet lovgivning, samt ikke minst overimplementering av EU-lovgivning, truer framveksten av en næring som både kan skape jobber og samtidig bidra til et bedre miljø.
«Sverige har en kystlinje på over 200 mil og nesten 100.000 sjøer. Denne unike ressursen gir gode forutsetninger for vekst i oppdrett rundt om i landet.»
Slik innledes strategien for svensk oppdrett – en grønn næring på blå åkre. Men Sverige setter ikke pris på våre fantastiske muligheter. Byråkrati, foreldet lovgivning, samt ikke minst overimplementering av EU-lovgivning, truer framveksten av en næring som både kan skape jobber og samtidig bidra til et bedre miljø. Nå må regjeringen våkne og handle.
I Sotenäs kommune har selskap, akademia, skole og offentlig sektor gått sammen for å skape både industriell og sosial symbiose. Sotenäs er en utpreget kystkommune og størst i Sverige på mat fra havet. En lang rekke prosjekter og samarbeid i Sotenäs har derfor som mål å bidra til et livskraftig hav og et bærekraftig fiske. Konkret handlet det om alt fra å utvikle metoder for å få ut større verdi av biprodukter fra fiskeforedlingsindustrien, til å styrke lokale fiskebestander gjennom å plukke opp tapte fiskeredskap. Det samarbeidet som har fått mest oppmerksomhet gjelder utviklingen av fiskeoppdrett, biogassproduksjon og algeoppdrett i en unik industriell symbiose som skaper mange og store miljøgevinster. Biogassanleegget bygges nå og vil behandle prosessvann og produsere biogass på 15.000 tonn fiskerester. Neste steg skal være byggingen av verdens mest miljøvennlige lakseoppdrettsanlegg. En satsing på en halv milliard svenske kroner som nå risikerer å gå tapt da Mark- og miljødomstolen ikke har innvilget selskapet Smögenlax miljøtillatelse.
Selskapet har sammen med forskere fra både Sveriges lantbruksuniversitet og Gøteborgs Universitet, utviklet en landbasert oppdrettsteknologi, der laks oppdrettes i et sirkulært system med biologisk rensing og der avføringen fra fisken blir til en ressurs for oppdrett av kiselalger. Teknologien som utvikles innebærer et miljømessig sjumilssteg sammenliknet med konvensjonell oppdrett i åpne merder. Utslippet av næringsstoffene nitrogen og fosfor er hele 20 ganger høyere i konvensjonell lakseoppdrett, slik som den som drives i stor skala i vårt naboland Norge. Sverige skulle gjennom entreprenørene i Sotenäs kunne bli et foregangsland i utviklingen av et mer bærekraftig fiskeoppdrett. Et teknologiskifte er mulig, men da må det planlagte landbaserte oppdrettsanlegget få miljøtillatelse. Mark- og miljødomstolen i Vänersborg sa nei etter at Havs- och Vattenmyndigheten (HaV) uttrykte tvil om anlegget ville være kompatibelt med kravene i EUs rammedirektiv for vann. HaV mente at anlegget kunne true oppnåelsen av miljøkvalitetsstandarden på grunn av utslippet av biologisk materiale. Smögenlax er av en annen oppfatning, og løfter fram at man også har inngått en avtale om økt rensing i et nærliggende biogassanlegg. Dermed skulle utslippene av biologisk material kunne minskes tilsvarende til samme mengde som selskapet søkte tillatelse om.
Med tanke på hvor prinsipielt viktig saken er for oppdrett i Sverige i fremtiden, kan man anta at Mark- og miljødomstolen tar opp søknad om prøving, men det er domstolens beslutning.
Om Mark- og miljødomstolen ikke bevilger Smögenlax prøvetillatelse eller om de i likhet med første instans, skulle nekte miljøtillatelse, behøves en granskning av EUs vanndirektiv. Da behøves en utredning som finner svar på hvordan vi i Sverige har kommet så skjevt ut, at vi med å vise til miljømessige grunner, sier vi nei til et miljømessig absolutt verdensledende anlegg. Om et selskap nektes tillatelse, som ikke bare bruker beste tilgjengelige teknologi, men som også utvikler den, har vi som land et alvorlig problem.
Vi svenske politikere er dyktige på å skylde på EU. I dette tilfellet skulle problemet være EUs vanndirektiv. Vi hører aldri fra andre EU-land at vanndirektivet stopper eller vanskeliggjør for nye virksomheter slik som her. Vi er overbeviste om at Sverige, som så mange ganger før, har overimplementert og lagd «ris til egen bak». Moderaterna har lenge jobbet for å stoppe en for overambisiøs implementering som gjør Sverige til et mindre attraktivt land å investere i, samt starte og drive selskap i. Nå må også regjeringen våkne.
Regjeringen behøver å handle for å sikre at vi slutter å skyte oss selv økonomisk og miljømessig i foten. Regjeringen må se over implementeringen av vanndirektivet hele veien fra miljølovens overgripende bestemmelser til myndighetenes forskrifter og veiledninger. Det finnes også en mengde andre hindre for utviklingen av oppdrett som bransjen i åresvis har forsøkt å påpeke, men som regjeringen hittil har ignorert. Et konkret eksempel er at det behøves marginale forandringer i miljøloven for å forenkle for nye former av oppdrett, slik som oppdrett av sjøpunger.
Regjeringen sier at de ønsker å se oppdrett i Sverige vokse, men det holder ikke med å snakke. Nå er det tid for handling.
Kronikken er publisert med tillatelse av forfatterne. Den ble første gang publisert i SvD Näringsliv.
