Når vil landbasert lakseoppdrett kunne endre spillereglene?

Kommentarer
1320

Fortsatt en lang vei å gå for danske pionérer.

Danish Salmon og en annen dansk aktør, Langsand Laks, leder an i utviklingen av oppdrett av matfisk av laks på land. Nybrottsselskapet fra Hirtshals opplyser mandag at det ligger an til positivt driftsresultat for 2017.

Det vil i så tilfelle være første gang i nyere tid at en landbasert oppdretter av atlantisk laks går i pluss.

Les også: Oppnår positiv EBITDA: – Vi føler at landbasert oppdrett gir mening, nå som de største kamelene er svelget

Skjønt, noe overskudd er det enda ikke.

Tunge avskrivninger
På EBITDA-nivå (driftsresultat før avskrivninger og amortiseringer – red. anm.) ligger det an til et knapt plussresultat, men på EBIT og resultat før skatt er det fortsatt minus – som det har vært hvert år siden oppstart i 2012.

Differansen mellom EBITDA og EBIT er sentral her, da fabrikkprodusert laks normalt koster atskillig mer å lage enn den som blir produsert i åpne merder i sjøen.

Det gjør særlig avskrivningene interessante. Danish Salmon har bokført 3,2 millioner danske kroner i akkumulerte avskrivinger i sitt siste fremlagte regnskap. Det utgjør omlag en fjerdedel av selskapets samlede underskudd.

125 millioner
Avskrivningene for en laksefabrikk på fast eiendom vil følge av investeringer som er det mangedobbelte av en tradisjonell oppdrettslokalitet med sine nøter og merder. Eksempelvis har Danish Salmon i regnskapsbøkene verdsatt grunn, eiendom og anleggsaktiva til 125 millioner danske kroner. Det er heftig for et oppdrettsanlegg som neste år budsjetterer med et slaktevolum mellom 900 og 1.000 tonn.

Ja, til sammenligning bør det kunne være mulig å produsere 10-15.000 tonn laks årlig i sjøen til samme anleggsinvesteringer.

Inntil 1.000 tonn i årlig slaktevolum er for småskala å regne. Hirtshalsanlegget kan, som det står idag, ikke utnytte stordriftsfordeler. Kostnadsulempen relativt til sjøanlegg understreker at landbasert matfiskoppdrett primært egner seg i fjerntliggende markeder – langt unna nærmeste merder. Med dagens kunnskap og teknologi er de rett og slett ikke konkurransedyktige.

Syretest
Den virkelige syretesten kommer imidlertid ikke i år – midt i det beste laksemarked siden vikingtiden. Det gis ikke gullmedaljer for å nesten tjene penger med laksepriser på over 60 kroner kiloet – mens tradisjonelle oppdrettere samtidig soper inn over 20 kroner kiloet.

Nei, syretesten kommer når vi, etterhvert, igjen ser vesentlig global vekst på tilbudssiden – og mer normaliserte og lavere laksepriser. En landbasert matfiskoppdretter bør være beredt på å produsere laks til salgspriser langt nede på 40-tallet – som vi har sett så langt i årets førjulshandel.

Hvis en oppdretter med anleggene sine på land makter å produsere laksen så billig, ja, da kan vi virkelig snakke om en gamechanger.