Næringen følger nøye med på perlesnormaneten: – Usikre på om det vil virke

Antall observasjoner av perlesnormaneten øker i et lignende mønster som i fjor. Slik forbereder oppdretterne seg.

I forrige uke gikk NCE Aquaculture ut med følgende budskap: Antall observasjoner av perlesnormaneten øker i samme takt som i fjor høst. Forrige vinter tok maneten livet av rundt tre millioner oppdrettsfisk.

At observasjonene er på samme nivå som i fjor betyr ikke nødvendigvis at det blir en ny vinter preget av skrekksår fra manetangrep og høy dødelighet. Det kan likevel lønne seg å være forberedt.

Følger nøye med
Kine Mari Karlsen, regionsjef for havbruk nord i Sjømat Norge, forteller at det er en større oppmerksomhet rundt maneten i år.

– Basert på det som skjedde i fjor, følger oppdretterne nøye med og gjør fortløpende vurderinger. Men så langt i høst har det ikke vært en utfordring, sier hun til iLaks.

Les også: Perlesnormaneten: – Sannsynligvis en varslet katastrofe

Mowi holder hodet kaldt enn så lenge.

– Tallet på observasjoner følger også kurven fra tidligere år. Selv om en nå får inn rapporter om perlesnormanet, særlig lengst nord, er det alt for tidlig å slå fast at en vil se en plutselig oppsving senere i høst, og samme utfordringer i år som i fjor. Vi er klare for å iverksette tiltak på våre anlegg langs kysten om det skulle bli nødvendig, sier kommunikasjonssjef Ola Helge Hjetland.

Senkede merder gir senkede skuldre?
Erfaringer fra i fjor tyder på at perlesnormaneten trives best høyt i vannsøylen, over 10-15 meter. Men den er også observert på bunn av merdene, på rundt 35 meters dyp. Sinkaberg (tidligere SinkabergHansen) driver flere lokaliteter med dypdriftsteknologi.

– Noe av det som kanskje er viktigst og som vi tror har en positiv effekt, er den nedsenkbare løsningen. En stor andel av maneten holder seg i de høyere vannmassene. Vi har ikke så mye data på dette, men erfaringene vi gjorde sist kan tyde på at det å la fisken stå dypere er positivt i seg selv, sier samfunnskontakt Ketil Rykhus.

– Vi ser også at det blir mindre groe på nedsenkbare merder der vi har hatt våre så langt. Mindre groe reduserer behovet for notvask. Flere har erfart at notvask og avlusing kutter opp lengden på maneten, og kortere lengder øker den negative effekten på fisken i merdene, fortsetter han.

Rykhus forteller at de har økt bevisstgjøringen rundt perlesnormanet internt, og at de har et godt samarbeid med fiskehelsetjenesten og eget fiskehelsepersonell i sine driftsområder.

– Vi informerer hverandre regelmessig og utveksler erfaringer. Alt dette tror vi har bidratt til at vi kan håndtere manetutfordringene i år også.

Manet-beredskap
– Utfordringen med manetangrep er som ved algeangrep; det er vanskelig å forsvare seg mot, sa Henrik Wiedswang Horjen, kommunikasjonssjef i Sjømat Norge, i februar.

Les også: Sjømat Norge: – Når et såpass høyt antall fisk har lidd som følge av manetangrep, gir det oss grunn til å reflektere over hva vi kan gjøre bedre

Troland Lakseoppdrett er blant dem som synes at uvissheten rundt effektive tiltak er utfordrende.

– Vi har, som flere andre oppdrettere vi har snakket med, gjort klart brislingnøter med små masker. Men vi er usikre på om det vil virke, sier Ole Morten Troland.

Prosjektet JellySafe, som ledes av Havforskningsinstituttet (HI), jobber for å samle kunnskap og ressurser for å finne frem til beste praksiser, teknologi og løsninger som kan bøte på konsekvensene av manetinnsig. Selv om maneten kan være på ulike steder i vannsøylen, tyder en casestudie fra HI og Mowi på at også luseskjørt kan være til hjelp. Mowi er i likhet med Lerøy, Cermaq, Nordlaks, SalMar, Bremnes Seashore og Grieg Seafood engasjert i JellySafe.

– Så har oppdrettere mulighet til å forsere slaktinga, om det er behov for det, sier Karlsen i Sjømat Norge.